– Selvkjørende biler kommer. Spørsmålet er om det tar to–tre år, 10 år eller 30, sier Klas Pettersen og forteller at han i november var i San Francisco, hvor du allerede i dag kan bestille en førerløs bil som kommer og plukker deg opp.
– Der fungerer de selvkjørende bilene som bare det, sier han.
Foreløpig kan de imidlertid kun kjøre i San Francisco. Algoritmene fungerer nemlig ikke for veitrafikk generelt. De må trenes opp for ett og ett sted. Ennå.
– Vi kunne helt sikkert ha fått til selvkjørende biler i Fredrikstad hvis et av de store selskapene ønsket det. Det ønsker de neppe. Så vi må nok vente til de fungerer overalt, slår Pettersen fast.
Med fire barn som skal kjøres til og fra trening i Fredrikstad Bryteklubb Atlas og en krevende jobb, innser han at selvkjørende biler hadde vært svært praktisk.
– For meg kommer de nok noen år for sent. Samtidig er det veldig hyggelig å være i hallen mens barna trener, så jeg er også litt redd for det, smiler han.
Fra hjerneforskning til KI
- Hvorfor ble det Fredrikstad?
- Kona mi fikk jobb på det gamle sykehuset i Fredrikstad i 2010. Da fant vi et veldig fint og gammelt oppussingsobjekt som vi har investert mye tid og krefter i å pusse opp, og som aldri blir ferdig oppusset. Senere ble sykehuset flyttet til Sarpsborg, som jeg opprinnelig er fra. Men vi trives godt i Fredrikstad og blir værende.
- Hva bruker du Fredrikstad til?
- Livet mitt består av mye jobb og mye bryting. (Klas er leder i Fredrikstad Bryteklubb Atlas.) I fritiden ellers setter jeg veldig pris på nærheten til sjøen. Byen har også et fint kulturliv.
- Hvor viktig er det for bedrifter å kaste seg på KI-toget?
- Alle bør eksperimentere med de mer generelle verktøyene som ChatGPT, og ta dem i bruk dersom de effektiviserer de dagligdagse kontoroppgavene. Mer spesifikk KI krever at bedriften identifiserer en problemstilling som den vil løse. Vi i NORA får henvendelser fra bedrifter som vil bruke KI uten å vite hvorfor. Det gir liten mening.
- Noen spesielle fallgruver?
- Det er viktig at du ikke bruker de største KI-verktøyene på sensitiv informasjon. Dataene blir jo sendt ut av landet, gjerne til USA hvor personvernreglene ikke tilfredsstiller EUs og Norges regler.
- Hvordan gjør Fredrikstad det innen KI?
- Det er et lite miljø også her i byen, med flinke forskere på Høgskolen i Østfold og flere firmaer som jobber med KI. I tillegg er det et miljø rundt Cluster For Applied AI, Smart Innovation Norway, og IFE i nabobyen Halden. Hvis vi klarer å samordne bedriftene og forskningsmiljøene, kan det skje mye spennende. Dette er ambisjonen for det nyopprettede Østfold AI hub (ØAI) ved Høgskolen i Østfold.
Fem kjappe om Klas Pettersen
Det var egentlig ikke KI-sjef han skulle bli. 48-åringen er opprinnelig sivilingeniør i fysikk med spesialisering innen kvantemekanikk og relativitetsteori, før han ble en av de første i Norge med doktorgrad i teoretisk nevrovitenskap, hvor man bruker matematikk for å studere hjernen.
Etter det jobbet han som hjerneforsker før KI-feltet ble for fristende.
– KI er basert på samme teori som hjerneforskningen. Derfor var ikke overgangen så stor. Og det skjer utrolig mye spennende innen KI. Derfor bestemte jeg meg for å bytte, forklarer han.
Revolusjon på gang
Da Pettersen ble ansatt nummer én i NORA i 2019, virket kunstig intelligens fortsatt litt fjernt fra dagliglivet for de fleste av oss.
Nå er det på alles lepper. ChatGPT har gjort det mulig å «skrive» møtereferater og hjemmeeksamener uten å gjøre jobben selv. KI-genererte bilder har blitt så troverdige at selv NRK har latt seg lure. Og mange regnskapsprogrammer gjenkjenner selv inngående fakturaer og foreslår hvilke kontoer de skal føres på.
Resultatet? Antall avisartikler med ordet «kunstig intelligens» ble nesten firedoblet i fjor, og Språkrådet kåret «KI-generert» til årets ord i 2023.
Klas Pettersen tror vi står overfor en transformasjon på linje med den industrielle revolusjon, der hele yrker vil forsvinne, utdanningen endres, og hele infrastrukturen blir annerledes.
– De forrige revolusjonene tok vekk de kjedelige og ofte helseskadelige jobbene. KI brukes blant annet til å generere bilder og tekst. Det er skummelt hvis teknologien tar bort de meningsfulle jobbene, sier han.
Selv om noen av endringene er åpenbare – yrkessjåfører vil for eksempel «helt sikkert» forsvinne – påpeker han at KI-revolusjonen fortsatt innebærer mange ukjente faktorer.
En robot vil aldri ha et ønske om å dominere andre eller tiltrekke seg den fineste dama i byen
– Da jeg begynte i NORA, trodde alle at vi kommer til å trenge langt flere programmerere. Men er det noe KI-algoritmene er gode på, er det å skrive programkode. Det vi trenger, er heller folk som kan stille maskinen de rette spørsmålene, sier han.
Eller blir det en boble?
Som NORA-sjef jobber Klas Pettersen med å bidra til å utvikle forskningsprosjekter og styrke samarbeidet mellom forskning og næringsliv. Konsortiet skal også ta aktiv del i etableringen av oppstartsselskaper innen KI.
Likevel er han overraskende edruelig når det gjelder den store KI-revolusjonen. Ikke fordi han tror at fremgangen innen KI vil stoppe opp, men fordi gjennombruddene kan komme til å ta svært lang tid.
Tvilen skyldes fagfeltets fortid. 1956 regnes som fødselsåret til faget kunstig intelligens, og gjennom hele 1960-tallet opplevde det en voldsom optimisme.
– I 1967 uttalte en professor ved Strathclyde-universitetet i Glasgow at vi «i overskuelig fremtid» vil kunne erstatte menneskehjernen, for eksempel med «en liten, men komplisert datamaskin». Det har ennå ikke skjedd?
– 60-tallets optimisme var en boble som sprakk utpå 70-tallet. Vi hadde rett og slett hverken regnekraften eller kunnskapene om algoritmer til å få det til. Nå ser vi igjen at kunstig intelligens er enormt hypet. Men denne gang leverer KI, fastslår han.
Likevel åpner han for at vi også denne gang kan være inne i en boble.
– Når du nå skriver med ChatGPT, kan du bli lurt til å tro at det sitter et menneske i den andre enden. Men av og til hallusinerer den og påstår ting som ikke er sant. Dette vet jeg at vi kommer til å løse, trolig innen relativt kort tid. Andre ting er mer usikkert, begynner han og fortsetter:
– Både jeg og de fleste KI-forskere tror at vi vil få KI som er mer intelligent enn oss mennesker. Det vi ikke vet, er om det vil skje om fem år, 200 år eller 1000 år. Vi vet rett og slett ikke hvor mange innovasjoner vi trenger på veien dit.
De små aktørenes mulighet
– Kan det være energimangel som stopper oss denne gang?
– KI bruker mye energi, og det begynner å gi store utslipp. Det er bekymringsverdig, begynner han.
– Vi har funnet algoritmer som fungerer. Men hittil har man skalert dem opp i stedet for å bygge mer effektive algoritmer. Hvis du spør samme spørsmål til Googles vanlige søkemotor og ChatGPT, tror jeg sistnevnte bruker cirka 10 ganger så mye energi for å svare, fortsetter han.
Nettopp her tror han at universitetsmiljøene har sine muligheter innen KI-utviklingen.
– De små aktørene kan ikke konkurrere med regnekraften til giganter som Microsoft og Google. Men de kan jobbe for å gjøre algoritmene mer effektive, sier han.
Maskinene vil ikke ta over
Vår avtalte tid er snart over, men vi rekker et siste spørsmål før Klas Pettersen skal ha neste møte fra hjemmekontoret i Fredrikstad.
Det tar utgangspunkt i det utsolgte arrangementet på Litteraturhuset i Fredrikstad der han deltok i fjor høst.
– Tittelen var «KI: Verdens redning – eller vår undergang?». Bør vi bekymre oss for at KI vil gjøre at menneskeheten går under?
– Det var ikke en tittel jeg satte, men jeg skjønner at den selger. Folks tanker om KI er nok sterkt preget av populærkulturen, særlig filmer. Men også forskere har begynt å tenke på problemstillingen: «Hva skjer hvis du har en robot som er smartere enn mennesker?» begynner Pettersen før antar en langt mer optimistisk tone:
– Krigene i Ukraina og Israel/Palestina er ikke utslag av for mye intelligens. Snarere det motsatte. Vi mennesker har en del attributter som ikke er intelligens. En robot vil aldri ha et ønske om å dominere andre eller tiltrekke seg den fineste dama i byen. Jeg er mer bekymret for hva KI i hendene på onde ledere og regimer kan utrette, enn på selve KI-roboten.
– Godt å høre! Takk for praten, nå skulle jeg bare hatt et KI-verktøy som transkriberte intervjuet automatisk.
– I høst testet jeg Nasjonalbibliotekets betaversjon av NB Whisper til akkurat det. Den fungerer veldig godt, svarer Klas Pettersen og smiler.
