I kampen om å være først ute med førerløse kjøretøy som kommuniserer med omverdenen på egenhånd, satser EU betydelige midler på forskningsprosjektet «Autodrive». Den norske høyteknologibedriften Nxtech er en av 57 partnere i gigaprosjektet.
Det knytter seg enorme forventninger til førerløse biler. Internasjonalt flyter det nærmest over av kapital og pengesterke konkurrenter som for eksempel Tesla, Google, BMW og Rolls Royce.
– Her snakker vi om en teknologisk revolusjon som kan forandre livene våre radikalt, forteller prosjektleder Hans-Erik Sand hos Fredrikstad-baserte Nxtech.
EU er opptatt av at Europa ikke skal havne i bakleksa, og iverksatte tidligere i år det omfattende forskningsprosjektet med et totalbudsjett på over en halv milliard kroner.
– Her er de ledende selskapene i Europa innen ulike relevante bransjer håndplukket for sammen å skape en såkalt kritisk masse som skal kunne lede an innen komponenter og systemer for førerløse kjøretøy. Det er både en ære og veldig inspirerende å få muligheten til å delta i slike høykompetanse prosjekt, forteller Sand som har vært med på lignende EU-prosjekt før.
Fredrikstad-bedriften er nemlig ganske så kjent innenfor sin nisje der ute i verden. Selskapet, som teller 16 personer, driver med elektronikk og programmering – altså både programvare og maskinvare.
– Da er det i prinsippet ingen grenser for hva vi kan og ikke kan gjøre, konstaterer Sand.
«Near Field Communication (NFC)» og ikke minst «Internet of Things (IoT)» er hverdag i Dokka på Kråkerøy. NFC handler om overføring av data eller energi over korte avstander og brukes blant annet som identifiseringsteknologi ved betaling. Tingenes internett er nettverket av identifiserbare gjenstander som er utstyrt med elektronikk, sensorer og programvare som gjør gjenstandene i stand til å snakke sammen og utveksle data.
Robotene er allerede her
– Vår utfordring i dette prosjektet er å se inn i fremtiden ikke bare når det gjelder neste generasjon av førerløse kjøretøy, men teknologinyvinningene i omgivelsene rundt. Kjøretøyet er avhengig av kontinuerlig troverdig og sikker informasjonsinput fra for eksempel lyktestolper langs veien eller andre kjøretøy, forteller Sand.
Den teknologiske utviklingen, inkludert fenomenet «IoT», beveger seg i en akselererende fart. Her er det bare å henge med i svingene.
– Målet med prosjektet er å komme opp med teknologi som er fremst i rekken på europeisk – og aller helst globalt – nivå. Vi er mange ulike aktører i prosjektet som alle ligger langt fremme innen våre fagfelt. Vi kommuniserer selvsagt med hverandre underveis for å hele tiden videreutvikle eller lage ny programvare basert på egen eller andres teknologi. Det dreier seg rett og slett om samarbeid satt i system for å ta det et hakk videre, sier Sand.
Ferdig i 2020
Prosjektet er nylig igangsatt og er nå inne i prosjekteringsfasen. Det vil si at omfanget defineres og oppgaver spekkes. Her spiller en annen norsk partner, SINTEF, en stor rolle.
By- og eiendomsutvikler Værste AS stiller deler av sitt område til disposisjon for utførelsen av prosjektet som skal inspiseres av en EU-delegasjon i 2020. Den fjerde norske partneren er Comlight som spesialiserer seg på lyktestolper med radardeteksjon.
Det er til sammen fire såkalte demonstrator-lokasjoner i hele prosjektet og ett av dem er altså på Værste i Fredrikstad sentrum.
– Dette området var også lokasjon for Batman-prosjektet som vi var involvert i. Det dreide seg om lyktestolper som fikk solenergi via batterier og som kunne kommunisere behov for vedlikehold, ladestatistikk og forbruk, forteller Sand.
Sand kan ikke fortelle så mye om konkrete detaljer i selve prosjektet ennå, siden det fortsatt befinner seg i defineringsfasen. Men han tror det er sannsynlig at man utnytter infrastruktur fra tidligere EU-prosjekter og dermed vil involvere lyktestolper med radarkommunikasjon.
Antageligvis vil vi kjøpe inn en minibuss som skal kjøre i en definert løype på området. Vi ser også for oss at en forbedret lade-infrastruktur for elbiler blir en del av prosjektet. Her ser vi en enorm fremtidig utfordring som må løses, kommenterer Sand.
Forventningene er store
Hovedfokuset ligger altså på infrastrukturen rundt kjøretøyet. Prosjektet går over tre år med årlige «reviews» fra EU. Første året går til planlegging og definering av prosjektet. År to må alt settes ut i livet, det vil si bygges og programmeres. Det tredje året går til testing og validering. Forventningene er store og kravene strenge, ifølge Sand.
– Gjør man ikke det man skal eller mislykkes med å holde fremdrift, blir man kastet ut av prosjektet.
Men det er også en stor gulrot. Skulle teknologien som utvikles i prosjektet være aktuell for bruk i kommersiell sammenheng, er det Nxtech selv om sitter på rettighetene til bruken.
– Dette er vinn-vinn for oss. Vi får en unik mulighet til å utvikle banebrytende teknologi, samtidig er det stas å kunne sette norsk teknologi på kartet i internasjonal sammenheng, avslutter Sand.
