Derfor er havnene viktige for det grønne skiftet
Miljøsjef Charlotte Iversen i Borg Havn har en rekke prosjekter for å gjøre havnen mer miljøvennlig. Som solcellepaneler på flere av takene.
Tema:
Innovasjon

Derfor er havnene viktige for det grønne skiftet

Selv uten tiltak er Borg Havn i Fredrikstad en del av løsningen for å kutte i klimagassutslippene. Like fullt har den store investeringer på gang for å gjøre havnen grønnere.

– Sjøtransport er godsets kollektivtransport. Eller for å si det enda mer «reklamete»: Sjøveien er miljøveien, sier miljøsjef Charlotte Iversen i Borg Havn.

Selv om hun medgir at setningene høres ut som slagord fra en reklame, er de faktisk sanne.

Ett containerskip med ukentlige avganger kan erstatte hele 24.300 årlige trailertransporter – altså rundt 467 trailere for hver gang skipet klapper til kai for å losses. Samtidig vil CO2-utslippene bli redusert med 68 prosent, ifølge utregninger Oslo Havn har gjort.

Borg Havn har allerede gått over til elektriske havnekraner

– Havnene vil være en del av løsningen hvis vi skal klare å kutte i klimagassutslippene, slår Iversen fast.

Hun får støtte fra havnedirektør Tore Lundestad, som samtidig understreker at både miljøhensynene og regionale arbeidsplasser stiller store krav til at havnen tilfredsstiller stadig strengere krav.

– For eksempel containerskipene blir bare større og større. Hvis ikke vi tilfredsstiller kravene deres, vil langt mer av transporten gå over Gøteborg, og derfra til Norge langs E6. I tillegg er flere tusen arbeidsplasser nært relatert til havnen. En del av disse bedriftene vil ikke klare seg uten oss i nærheten, sier han.

Omfattende innovasjonsprosjekt

Havnedirektør Tore Lundestad ved Borg Havn
Stadig større containerskip stiller stadig høyere krav til havnene. Ellers vil mer gods gå over på veiene, konstaterer havnedirektør Tore Lundestad.

Allerede i dag går alt fra mat, husholdningsvarer og medisiner til tømmer, jernsulfat og avfall som skal resirkuleres over havnen i Fredrikstad. I fremtiden vil varestrømmene til havneanlegget bli enda flere – og større. EU vil nemlig at langt mer av varetransporten skal gå på havet. Innen 2050 er målet en 50 prosents økning av skipsfarten.

– Når trafikken øker, må vi øke kapasiteten. Godstransport på bil har økt sterkt over mange år, og det har vært en uttrykt nasjonal målsetning å dreie transporten over på mer miljøvennlige transportformer, sier Charlotte Iversen.

– Samtidig må vi ta ansvar for at vår drift er så bærekraftig som mulig. Målet vårt er å bli en utslippsfri havn innen 2030, fortsetter hun.

Havnene vil være en del av løsningen hvis vi skal klare å kutte i klimagassutslippene

For å få til nullutslippsteknologien, samarbeider Fredrikstad-havnen med forskningsorganisasjonen Smart Innovation Norway. Til sammen har havnen iverksatt 16 prosjekter, om alt fra smart belysning til utbygging av vindkraft og solcellepaneler.

Havnen skal også være terminal for de 18 bedriftene som har gått sammen for å etablere karbonfangst og lagring gjennom selskapet Borg CO2.

Vil bli selvforsynt med strøm

Miljøsjef Charlotte Iversen og Havnedirektør Tore Lundestad ved Borg Havn
Ett containerskip kan erstatte 467 trailere – hver gang det lastes. Da blir det mange containere på havnen.

Borg Havn har allerede gått over til elektriske havnekraner, og er godt i gang med utbygging av landstrøm, med støtte fra Enova.

Begge disse tiltakene stiller store krav til strømforsyningen, hvor havnen ønsker å bli mest mulig selvberget.

– Effektbehovet kommer bare til å bli større og større etter hvert som både sjø- og veitransporten skal over på strøm. Derfor ser vi på mulighetene for å lage vår egen strøm, sier Iversen.

Hun viser blant annet til et pilotprosjektet Energipakke Borg Havn, der solcelle-, solfanger- og varmepumpeinstallasjoner kobles sammen med et energilager basert på brukte elbilbatterier fra Batteriretur.

Havnen som energihub

Miljøsjef Charlotte Iversen ved Borg havn
Elektriske kraner er et av miljøtiltakene Borg Havn har gjort. Her viser Charlotte Iversen strømtilkoblingen til en av kranene.

Miljøsjefen ser imidlertid lenger enn til bare strøm. Til tross for at skipsfart er en langt mer miljøvennlig transportform enn veitransport, er dagens skipsfart langt fra utslippsfri. Dagens skip går i hovedsak på tungolje og diesel.

Skal næringen nå sitt eget mål om å halvere klimagassutslippene innen 2050 – Norges Rederiforbund har som mål å bli karbonfritt innen samme tid – må skipsmotorene over på andre drivstoffer.

– Hvis skipene skal «lades» med fornybar energi mens de ligger til kai, må havnene bli til energihuber, konstaterer Iversen. Hun ser ikke bort ifra at Borg Havn i fremtiden vil produsere grønn energi som ammoniakk, biobrensel eller hydrogen.

– Hvis vi skal lykkes med å få mer av godstrafikken over til sjøveien, må vi jobbe med infrastrukturen. Vi er på god gang her i Fredrikstad, sier Charlotte Iversen.

Om Borg Havn
  • Flerbrukshavn med anlegg i Fredrikstad, Sarpsborg og Hvaler.
  • Det største kaianlegget ligger på Øra i Fredrikstad. Dette består av 1205 meter med dypvannskaier, med dybde fra 9,5 til 12 meter.
  • 2500 arbeidsplasser i industrifeltet Øra ligger i direkte tilknytning til havnen.
  • Kaiområdet i Fredrikstad har også 55.600 kvadratmeter med lager, fordelt på kaldt- og varmtlager.
  • Blir terminal for karbonlagringssamarbeidet Borg CO2.
  • Blant varene som går over havnen, er alt fra mat, medisiner, klær og forbruksvarer til byggevarer, råstoffer til norsk industri, returglass og -metaller.

Les også

Tema:
Innovasjon
Parker, blomsterbed og dammer er ikke bare pent. Med riktig planlegging er de også noen av samfunnets mest lønnsomme
Tema:
Innovasjon
Perfekt timing og smart produkt har gitt en drømmestart for gründereventyret til Tidbit-skaperne Emil Oliver Hamborgstrøm og André Lier
Tema:
Innovasjon
Noen få skritt unna Bård Ekers designkontor i Fredrikstad jobbes det for fullt på en helt annen måte. Der