1. september ble 2000 kjellere oversvømt da et voldsomt styrtregn rammet Fredrikstad. Tre dager senere ringte mellom 90 og 100 privatpersoner i Oslo brann- og redningsetaten på grunn av vann i kjelleren.
– Vi opplever kraftigere regnbyger enn tidligere. I tillegg har vi tettet igjen byene med asfalt og tak, slik at regnvannet ikke lenger siver ned i jorden, sier seksjonsleder for Vann og avløp i COWI, Phan Åge Haugård.
Vil ha vann ut av rørene
Han anbefaler norske kommuner å tenke nytt rundt hvordan de håndterer store nedbørsmengder. Haugård vil rett og slett vekk fra dagens tankegang om å lede overvannet ned i rør.
– Vi bør gå tilbake til hvordan naturen håndterte overvann før byene kom. Det handler om å få mer grønne og blå elementer i bymiljøet, slik at naturen selv kan holde tilbake mye av regnet, sier han i podkasten Lørn.tech, som intervjuet ham i Fredrikstad.
Han anbefaler løsninger som grønne tak, brostein i stedet for asfalt på veiene, og multifunksjonsanlegg som kan være vannbassenger ved flom og skatepark i tørre perioder.
Kostnadseffektivt
– Studien min viser at de mest kostnadseffektive overvannstiltakene kan ha et kost/nytte-forhold på 1 til 25. Altså at samfunnet tjener inn 25 kroner per krone tiltaket koster, sier han.
Til sammenligning gir det mest lønnsomme prosjektet i Nasjonal transportplan en gevinst på 1,43 kroner per statlig investert krone, ifølge VG.
– Politikerne må få øynene opp for hvor lønnsomt det er å håndtere overvann, sier Phan Åge Haugård i samtalen med podkastvert Silvija Seres.
