Hadde hektiske uker for å bli med i «Mesternes Mester»
Tema:
Teknologi

Hadde hektiske uker for å bli med i «Mesternes Mester»

Det var ikke noe alternativ å si nei da Madelene Rubinstein ble spurt om å bli med i «Mesternes Mester». Utfordringen var å få tid.

Å finne tid til tre uker med TV-opptak, kan være krevende i seg selv. Når du er én av tre ansatte i et gründerselskap i rask vekst og oppdrag i kø, blir det i hvert fall ikke lettere.

Likevel var det aldri aktuelt å si nei. Hverken for Madelene Rubinstein eller for sjefen, Henrik Halvorsen i Styvehavn, et Fredrikstad-selskap som har spesialisert seg på sjøbunnskartlegging og inspeksjon under vann – kun ved hjelp av ekkolodd og droner, gjerne på dyp som ingen i Norge dykker.

– Serien samler veldig store idrettsprofiler i Norge. Folk som er mye mer profilerte enn meg. Det var en ære å bli spurt, sier Madelene.

Ikke et alternativ å si nei

– «Mesternes Mester» er en sånn mulighet man ikke skal la gå fra seg. Derfor var det ikke engang et alternativ å ikke få det til. Selv om det var utfordrende. Forsommeren er høysesong for oss, sier Styvehavn-gründeren.

Han legger til at produksjonsselskapet bak TV-serien hadde et lite pressmiddel på lur, dersom han skulle ha holdt igjen:

– Det har visst aldri skjedd før at en arbeidsgiver har sagt nei. Og dette var 13. sesong.

– Og hvis Henrik hadde sagt nei, Madelene?

Ingeniøren svarer overrumplende raskt:

– Da hadde han fått bank.

De ler. Begge to.

– I et lite firma er man veldig avhengig av hverandre. Og heldigvis gikk vi fra to til tre ansatte akkurat i den perioden. Dermed ble vi én til som kunne bidra i innspurten, fastslår Madelene.

Madelene Rubinstein og Henrik Halvorsen i Styvehavn
Båten er et viktig verktøy for Henrik Halvorsen når Styvehavn kartlegger sjøbunnen – ved hjelp av ekkolodd i stedet for dykkere.

Ekstrem nøyaktighet

De to konkluderer muntert at oppdragsmengden sørget for at Madelene ikke fikk anledning til å hvile seg i form før reality-konkurransen. Heldigvis er jobben på ingen måte fysisk krevende.

Styvehavn driver oppmåling og inspeksjon under vann, for blant annet havneeiere, kraftverk, VA-bransjen, ingeniørfirmaer og offentlige instanser. Bruksområdene er for eksempel sjøbunnskartlegging før planlegging av broer, kartlegging før legging av rør under vann og kartlegging av kaifronter.

Resultatet er ekstremt detaljert oversikt over hva som fins under vannoverflaten, men arbeidet utføres fra overflaten. Som regel fra båt, med avanserte ekkolodd som sender ut 1024 stråler 50 ganger i sekundet, og eventuelt undervannsdrone i tillegg.

– Jobben krever at du er ekstremt nøyaktig i datainnsamlingen. Og selvfølgelig at du gjør en grundig kvalitetssikring og etterprosessering av flere millioner målepunkter etterpå, forklarer Madelene.

Henrik Halvorsen i Styvehavn
Henrik Halvorsen om bord i firmaets største båt. I elver og innsjøer brukes som regel en mindre båt.

Langt mer krevende under vann

I forhold til oppmåling på land er det langt flere potensielle fallgruver når du skal plotte et 3D-kart under vann. Både saltinnhold og vanntemperatur påvirker nemlig lydsignalene som ekkoloddet sender ut og lytter til – og både kjemien og temperaturen endrer seg både bortover og nedover i vannet.

Styvehavn må derfor kartlegge disse parameterne nøye, og justere resultatene deretter.

– Her i Fredrikstad, for eksempel, må vi få oversikt over hvordan ferskvannet i Glomma forflytter seg og blander seg med saltvannet. En feil i de beregningene vil påvirke måleresultatene mye, forklarer Henrik.

Mesternes Mester-deltaker Madelene Rubinstein på jobb
Etterarbeidet i 3D-verktøy er en svært viktig del av jobben, og sørger for god variasjon mellom kontordager og arbeid i felt.

Millimeterpresisjon

At Fredrikstad-selskapet har funnet både metodikk og modeller som fungerer, ble tydelig da firmaet i fjor høst gjorde et oppdrag i Oslo:

Henrik Halvorsen i Styvehavn
Henrik Halvorsen.

I Oslo Havn skulle det produseres og legges 10 meter lange skjøtestykker til fire rør på cirka 20 meters dyp. Styvehavn fikk i oppdrag å lage 3D-punktskyene som rørene kunne lages ut fra.

– Det vanlige er at kunden må dykke igjen og igjen for å justere mellomstykkene til de passer. Nå var modellene så nøyaktige at de kunne skru stykkene rett på, forteller Henrik Halvorsen.

På slike oppdrag vil den ekstra nøyaktigheten kunne spare kundene for store beløp.

– Vi har gjort havbunnskartlegging og kontrollert rørlegging helt ned til 80 meters dyp – helt uten undervannsfartøyer. Så dypt er det ingen i Norge som dykker. Men også på mindre dyp er dykking kostbart fordi det går så mye tid til dekompresjon, i tillegg til at dykkerne ikke kan være lenge nede av gangen, understreker han.

Bratt læringskurve

Madelene Rubinstein
Madelene Rubinstein.

Madelene Rubinstein innrømmer at det var nokså tilfeldig at hun valgte nettopp Styvehavn og undervannskartlegging da en skulderskade satte en stopper for judosatsingen.

Med bachelor i både ingeniørfag og økonomi kunne hun også ha valgt helt andre bransjer.

– Det vi holder på med, er litt sært. Men det er variert og spennende, og jeg har hatt en svært bratt læringskurve. I tillegg får jeg en fin kombinasjon av arbeid i felt og på kontor, sier hun.

Henrik Halvorsen forteller på sin side at nettopp idrettsbakgrunnen hennes gjorde ham ekstra sikker på valget av sin første medarbeider.

– Hun hadde drevet idrett på internasjonalt toppnivå med godt over 300 reisedøgn i året – og samtidig gjennomført to bachelorgrader. Da innså jeg at hun har langt flere evner enn å slenge folk i matten, smiler han.

De evnene er nå til glede både for oppdragsgiverne – og alle som følger med på «Mesternes Mester».

Les også

Tema:
Innovasjon
Korte hjemmesykepleie-besøk for å gjøre målinger pasienten kan ta selv, bør effektiviseres bort, mener Dignio-sjef Lars Christian Dahle.
Tema:
Teknologi
Fra hjemmekontoret i Fredrikstad konstaterer Steinar Frølandshagen at OBOS-medarbeiderne har enorm evne til omstilling. Og det samme kan
Tema:
Innovasjon
Gründerbedriften Becour fra Fredrikstad skal sikre at 383 IKEA-butikker i 31 land er bærekraftige – på en måte som