– Det er en investering i 250-millionersklassen, opplyser Espen Sandsdalen og ser bort på all teknologien i Sirkels nye anlegg i Fredrikstad.
Her skal all glass- og metallemballasje som samles inn i Norge, sorteres slik at den igjen kan bli nye produkter. Eller for å si det med mantraet til resirkuleringsindustrien: For å gjøre til sannhet at det ikke fins søppel lenger, bare råstoffer.
– Hvis du legger hermetikkboksen i riktig søppeldunk, kan du være sikker på at den blir til en sykkel eller noe annet i neste omgang. Eller at aluminiumen du sorterer, blir til nye aluminiumsprodukter. Den kan for eksempel bli sendt til Raufoss og bli del av hjulopphenget til en ny Audi Q5, sier Sandsdalen.
Strenge krav
For å forvandle søpla til så gode råstoffer, må Fredrikstad-selskapet leve opp til ekstremt strenge krav.
Det må være under 20 gram fremmedlegemer per tonn (!) glass, to gram per tonn stål og tre gram per tonn med ikke-magnetiske metaller når Sirkel selger det videre.
– For glass kan én porselenshank være nok til at et helt tonn blir underkjent. For metaller er to binderser nok, illustrerer fabrikksjef Sandsdalen.
State of the art
Det splitter nye sorteringsanlegget skal gjøre det lettere og raskere å oppfylle kravene – og dermed gjøre business av det søppelbilen i sin tid samlet inn. Renere råstoffer gir nemlig større bruksområder, og langt høyere priser når Sirkel selger dem videre.
– Det nye anlegget har det beste som fins av utstyr i dag. Det er en ekte 2019-investering, med siste skrik av teknologi på området, sier Espen Sandsdalen.
Anleggets to sorteringslinjer har blant annet optiske sorteringsmaskiner som leser om bitene som passerer, består av keramikk, porselen, stein, jern, krystall og så videre ved å analysere lysets evne til å penetrere ulike materialer.
– Hvis for eksempel en porselensbit stenger lyset på båndet med glass, leser maskinen dette og slår porselensbiten ut av båndet med en jetpuls. Neste strøm slår ut alt klart glass, før maskinen skiller brunt og grønt glass fra hverandre, forteller han.
Jetpulsen er så finsiktet at biter helt ned til 5–6 millimeters størrelse kan skytes ut. Fragmenter som er mindre enn dette, blir råvare for skumglasset Glasopor.
Har doblet kapasiteten
Sirkel i Fredrikstad tar allerede imot 100 prosent av metall- og glassemballasjen som blir samlet inn i Norge, og sorterer etter de samme kvalitetskravene som det nye anlegget skal oppfylle.
Sandsdalen mener likevel at 250-millionersinvesteringen har vært nødvendig.
– Forskjellen er dels at det nye anlegget har dobbelt så stor kapasitet, og dels at det kan levere langt høyere presisjonsgrad på glassorteringen. I det gamle anlegget ble det ofte underkjent i kvalitetskontrollen, slik at glasset måtte ta en ny runde i sorteringen. Det vil skje langt sjeldnere når vi setter det nye anlegget i drift, sier Sandsdalen.
Nær 100.000 tonn i året
At det nye anlegget ligger nær Borg Havn i Fredrikstad, er heller ingen ulempe. Det er tross alt ikke små mengder som hvert år skal innom Sirkels sorteringsmaskiner for å kunne få et nytt liv.
Hvert år tar selskapet imot nærmere 100.000 tonn – 100 millioner kilo – innsamlet emballasjeavfall. Det innebærer at cirka 8000 tonn metaller, hvorav rundt 2500 tonn er aluminium, og over 80.000 tonn med glass hvert år kommer ferdig sortert ut av anlegget i Fredrikstad.
– To av kundene for metallet vårt holder også til i Fredrikstad. Det gjør selvfølgelig logistikken enklere, sier fabrikksjefen.
Det aller mest nyttige naboskapet til det nye sorteringsanlegget blir likevel til Frevar, byens vannrensings- og avfallsanlegg. Frevar produserer både biogass, damp, strøm og fjernvarme av massene – blant annet gassen som bussene i distriktet kjører på.
Nå vil biogassen også brukes i Sirkels anlegg, for å tørke emballasjen før sortering.
– Vi blir faktisk Frevars største kunde, forteller Espen Sandsdalen.
Det er nemlig skala over det nye gjenvinningsanlegget til Sirkel. Både i stort og smått. Slik må det være når 100.000 tonn skal kunne sorteres ned til minste gram på veien til nye produkter.
