Unger Fabrikker produserer såkalte tensider til det meste av hygieneprodukter, blant annet til sykehus. Kjemikaliene deres blir også brukt i produksjonen av PVC-plast, som er nødvendig for å lage smittevernmasker og -skjermer, vernebriller og engangshansker.
Fredrikstad-bedriften lager med andre ord noen av de viktigste brikkene i kampen for å bremse koronaviruset. Og mange av kundene deres er definert som samfunnskritiske leverandører i sine hjemland.
Daglig leder Jan Ivar Ruud innser at de har et stort ansvar for å sikre verdens sykehus nødvendige varer.
– Jeg tenker likevel ikke på det ansvaret i det daglige. Jeg tenker på å passe på egne ansatte, å operere slik at vi ikke belaster helsevesenet, og å holde driften i gang. Vi må fokusere på oppgavene og ikke på konsekvensene. Det har ingen hensikt, sier han.
De mulige konsekvensene blir likevel klare når han snakker med selskapets kunder.
– En del av dem har bedt oss garantere at vi kan levere. Noen 100 prosents garanti kan jeg ikke gi. I stedet forteller jeg om hvilke grep vi har tatt, og da blir de beroliget, sier han.
Vi må fokusere på oppgavene og ikke på konsekvensene.
Sikret råvarer for lang tid
Koronapandemien har skapt store problemer i forsyningskjedene innen en rekke industrier, blant annet hos verdens bil- og elektronikkprodusenter.
I Ungers kontorer i Fredrikstad forutså de risikoen, og gikk tidlig i stikk motsatt retning av industriens rådende just-in-time-tankegang, der lagerbeholdningen helst skal være så liten som absolutt mulig.
– Vi tok raskt grep og sikret oss råvarer for lang tid fremover. Vi har også bygd opp lageret av egne produkter. Normal økonomitankegang ville tilsi at vi burde ha bygd ned lageret. I stedet bygger vi det opp, slik at vi nå har lager for minst 14 dager av de aller fleste varene våre. En del varer kan vi levere i en måned, selv om vi skulle måtte stenge, sier Jan Ivar Ruud.
Karanteneregler før regjeringen
Fredrikstad-bedriften innførte også rutiner for karantene omtrent to uker før norske myndigheter satte tilsvarende krav.
– Vi var egentlig heldige fordi vi hadde en ansatt som kom hjem fra Singapore, som vi besluttet at skulle i karantene. Dermed fikk vi en god kultur for dette tidlig, forklarer Ruud.
Han opplyser at på det meste seks av bedriftens 115 ansatte har vært i karantene, enten grunnet utenlandsreiser eller symptomer, uten at noen har blitt smittet på fabrikken.
En rekke tiltak
Unger Fabrikker har også satt i verk en rekke andre tiltak for å unngå smitte.
- Administrasjonen jobber i størst mulig grad på hjemmekontor.
- Det er aldri mer enn fem personer til stede på møter og antall møter er nesten redusert til null.
- De har installert videokonferanseutstyr på møterommene.
- Avdelingene i produksjonen er seksjonert, slik at de ansatte må omgås minst mulig.
- De gjennomfører hyppig smittevern gjennom å vaske tastaturer og redskaper.
- En del nøkkelpersoner er splittet opp og sitter på forskjellige kontorer.
- De har daglige krisestabsmøter hvor de vurderer risikoer, situasjonen hos leverandører og kunder, og så videre.
Fredrikstad-bedriften innførte rutiner for karantene omtrent to uker før norske myndigheter satte tilsvarende krav.
Venter med å be om status som samfunnskritisk
I regjeringens liste over 15 kritiske samfunnsfunksjoner er blant annet renhold og tilvirkere av medisinsk beskyttelsesutstyr inkludert. Likevel – og til tross for at mange samfunnskritiske kunder er avhengige av leveransene fra Unger Fabrikker – er Fredrikstad-bedriften ikke definert som samfunnskritisk i Norge.
Jan Ivar Ruud opplyser at de trolig vil be om slik status så snart koronakrisen er over.
– Hvorfor gjør dere det ikke nå?
– Vi ser at vi klarer å håndtere dette uten den statusen. Derfor venter vi. Jeg tror myndighetene har mer enn nok å stelle med uansett. Men vi samler dokumentasjon, svarer Jan Ivar Ruud.
