Norge har Europas laveste strømpriser, og over 100 strømleverandører å velge mellom for deg som kunde.
Likevel – eller kanskje egentlig derfor – føler mange av oss seg lurt hver gang strømregningen kommer. Med god grunn, ifølge Forbrukerrådet, som i vinter mente akkurat det samme.
– Som kunde bør du kunne forvente å ha en transparent strømavtale, hvor du hele tiden enkelt har oversikt over din avtale, og alltid blir varslet om endringer, sier daglig leder Hilde Bekkevard i Fredrikstad-selskapet Smart Energi, et av de 24 Trygg Strømhandel-sertifiserte strømselskapene i Norge.
– Det kan også være relevant å se på hvem som eier selskapet du kjøper strømmen fra, for å se om du stoler på dem. Vår hovedeier er Fredrikstad kommune så et eventuelt overskudd fra oss vil da komme innbyggerne i Fredrikstad til gode.
Lavest priser – høyest regning
Samtidig som strømprisene er lavere enn i resten av Europa, har vi nordmenn de høyeste strømregningene. Det skyldes hovedsakelig at vi bruker strøm til oppvarming.
– Rundt 60 prosent av strømregningen går til å varme opp huset. For å kutte strømutgifter, kan du derfor senke innetemperaturen.
– Én grad lavere innetemperatur gir cirka 5 prosent lavere forbruk, sier avdelingsleder Therese Nordnes i nettselskapet Norgesnett.
Strømordene forklart
Her er en ordliste, slik at du lettere kan forstå hva som er hva når du leser din neste strømregning litt ekstra nøye, utformet av Nordnes og Bekkevard.
Ordlisten er – akkurat som strømregningen – delt inn strøm og nettleie, i tillegg til tre generelle begreper rundt strømforbruket.
Strøm-ordliste
- Kilowatt (kW) er en måleenhet for effekt, altså et måltall for hvor mye strøm du bruker på et gitt tidspunkt, for eksempel akkurat nå. 1 kW = 1000 Watt (W) – den siste forkortelsen finner du blant annet på lyspærer og de fleste panelovner, mikrobølgeovner og så videre.
- Kilowattime (kWh) er måleenheten for energiforbruk, og er enheten som brukes når strømregningen din blir beregnet. Hvis en 1000 W panelovn står på i én time, gir den et strømforbruk på 1 kWh. I løpet av et døgn vil forbruket være 24 kWh. En 40 W lyspære som lyser i ti timer, bruker 0,4 kWh. For å trakte en liter kaffe, bruker du rundt 0,12 kWh. Dusjer du i 10 minutter, har du typisk et forbruk på cirka 5,6 kWh, men en sparedusj kan halvere dette forbruket.
- AMS, ofte kalt smarte strømmålere, måler strømforbruket kontinuerlig og sender informasjonen automatisk til nettselskapet ditt. Det sender igjen måleverdiene til Elhub, som deretter sender informasjonen videre til strømleverandørene slik at de kan lage fakturaer. Elhub er eid av Statnett, som drifter det sentrale strømnettet i Norge.
Tre generelle strømbegreper
Nettselskapet har ansvar for å drifte og bygge strømnettet i et geografisk område. De 124 nettselskapene i Norge driver på konsesjon og har monopol i sitt område. Den eneste måten du kan bytte nettselskap på, er med andre ord å flytte. På den annen side er nettselskapenes inntekter strengt regulert av en egen myndighet innen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Nettleie er prisen det koster å få fraktet strømmen til hjemmet eller arbeidsplassen din. Den varierer med strømforbruket i kWh, og er delt inn i to ulike elementer:
Fastleddet er en fast månedlig grunnpris for å være tilknyttet strømnettet. Fra nyttår vil det erstattes med et kapasitetsledd som bestemmes ut fra det høyeste timesforbruket ditt i løpet av måneden. Per i dag er fastleddet uavhengig av maksforbruket.
Energileddet er en variabel kostnad som avhenger av hvor mange kWh du bruker akkurat den måneden. I energileddet inngår også el-avgiften (forbruksavgiften) til staten, og ENOVA-avgiften som går til det statlige energifondet. Når regjeringen foreslår kutt i elavgiften, betyr det med andre ord at nettleien blir billigere.
Topplast er et begrep du kan støte på i nyhetsartikler om strøm. Dette er et faguttrykk for det maksimale strømforbruket i et område, og brukes for å dimensjonere strømnettet. Strømnettet er dimensjonert for å tåle de timene i året med høyest strømbruk. Dette er gjerne morgenen og kvelden på årets kaldeste dager.
Begreper rundt nettleie
Kraftprodusentene er selskapene som produserer strøm. I Norge er det mest vanlig å produsere fra vannkraft.
Strømleverandørene, ofte kalt strømselskapene, kjøper strøm fra Nord Pool (se neste punkt) og selger den til privatkunder og bedrifter. Alle strømleverandørene i Norge får samme pris fra Nord Pool, og de må ha konsesjon fra myndighetene.
Nord Pool er navnet på strømbørsen der strøm kjøpes og selges. Nord Pool handler i dag strøm for 16 europeiske land. Nord Pool setter strømprisen for hver klokketime det neste døgnet, innenfor hvert av de fem prisområdene i Norge.
Prisområdene i det norske strømsystemet har sin egen prissetting. Det er i dag fem prisområder i Norge: Sørøst-Norge (prisområde NO1), Sørvest-Norge (NO2), Midt-Norge (NO3), Nord-Norge (NO4) og Vest-Norge (NO5). Siden Nord Pool setter strømprisen separat for hvert enkelt prisområde, kan ulike deler av landet ha svært ulik strømpris på et gitt tidspunkt.
Spotprisavtaler innebærer at strømprisen du betaler, følger Nord Pools markedspris time for time og kan derfor variere voldsomt. Hvis du bruker 10 kWh mellom kl. 16 og kl. 17 og spotprisen i denne timen er 150 øre/kWh, må du betale 15 kroner. På natten er spotprisen kanskje 80 øre, og det samme forbruket vil gi en kostnad på 8 kroner. I tillegg kommer det strømleverandøren tar i påslag.
Påslag er pristillegget som strømleverandøren tar per kWh, og avhenger av hvor mye strøm du bruker. Påslaget inkluderer både selskapets inntekter pluss lovpålagt elsertifikat, i tillegg til moms av dette beløpet. Selv om noe av påslaget ender opp som overskudd, skal det også dekke nødvendige utgifter til blant annet IT-systemer, tilkobling til Elhub og kundeservice. Hvis en leverandør lokker med minuspåslag, kan du derfor være sikker på at det dreier seg om et lokketilbud som snart vil bli dyrere – eller at strømselskapet opererer med andre skjulte kostnader.
Timespot er det samme som spotpris.
Fastprisavtaler er strømleverandørenes svar på bankenes fastlånsrenter. Strømavtaler med fastpris innebærer at du får en fast strømpris i hele avtaleperioden, gjerne 6 eller 12 måneder. Det gir en mer forutsigbar kostnad hvor strømregningen kun varierer med strømforbruket. Men akkurat som fastrente, er slike avtaler nesten alltid dyrere enn spotpris.
– Selv om fastpris i utgangspunktet er sikkert, bør du velge en leverandør du stoler på.
– Hvis det er et lite selskap og det har satt prisen altfor lavt, risikerer du i verste fall at det går konkurs eller velger å kansellere prisavtalen, advarer Hilde Bekkevard.
Variabel prisavtale kan best sammenlignes med flytende rente i banken. Når banken endrer renten, får du varsel seks uker før. I en variabel prisavtale på strøm får du beskjed om prisendringer to uker før den nye prisen trer i kraft.
Bindingstid er ikke vanlig på spotprisavtaler, men ulike fastprisavtaler og/eller ekstra gode lokketilbud vil gjerne inneholde en bindingstid. Hvis du da bytter strømleverandør før bindingstiden har utløpt, må du som regel betale et bruddgebyr.
Fastbeløpet er en fast månedlig avgift strømselskapet legger på regningen, uavhengig av strømforbruket ditt. De fleste strømavtaler inneholder et fastbeløp.
Opprinnelsesgarantier garanterer at det blir produsert like mye fornybar strøm (fra vann- eller vindkraft) som du har kjøpt. Strømmen i din stikkontakt, har imidlertid alltid tatt korteste vei, og kan være en miks av ulike energikilder.
