Plast i havet og i magen til døde hvaler, og plastposeforbud i stadig flere land. Selv om flere av skrekkoverskriftene er basert på feil, mangler det ikke på negativ PR for plasten.
– Plast har blitt den store stygge ulven i mange sammenhenger. Men den er også redningen på en del problemer vi har i samfunnet, sier Jon Hermansen.
Fredrikstad-mannen må sies å være en ekspert på plast: Før han ble administrerende direktør og prosjektingeniør i Re-Turn, hadde han blant annet vært leder av Borg Plast-Net, redaktør i Plastforum, og ledet et Innovasjon Norge-støttet prosjekt for plastinnovasjon. Hos sin forrige arbeidsgiver Biobe – også den i Fredrikstad – var han også involvert i to EU-prosjekter innen plastforskning, samt et forskningsarbeid på resirkulering av plast.
Plastens fordeler
Heller ikke Jon Hermansen benekter at plast på avveie er et stort naturproblem. Men trenger vi egentlig plasten?
– Svaret er nei. Vi mennesker levde i tusenvis av år uten. Men skal vi ha det samfunnet vi har i dag, spiller plast en veldig viktig rolle, svarer Hermansen.
Plast har nemlig en rekke positive egenskaper, både for menneskene og miljøet.
- Plastemballasje bidrar til redusert matsvinn fordi den får matvarene til å holde lenger.
- Plast er mye lettere enn f.eks. glass, noe som gir lavere utslipp fra varetransport.
- Økt bruk av plast gjør moderne biler sikrere, lettere og mer drivstoffgjerrige.
- Komposittplast i fly gjør at de bruker langt mindre drivstoff enn fly av aluminium. Komposittflyene er også stivere.
– Fordelen med plast kontra for eksempel metaller, er at du øker styrken og stivheten samtidig som du sparer vekt. Derfor brukes plastkompositter blant annet i romfart. Når metallene må melde pass, er plast eneste løsning for å få materialet sterkt nok, sier han.
Bra miljøregnskap
Også plastproduksjonen er mye mer miljøvennlig enn sitt rykte. Da danske forskere undersøkte det totale miljøavtrykket av bæreposer av ulike materialer, konstaterte de at plastposen kommer svært godt ut: En papirpose har 43 ganger så stort miljøavtrykk – mens et bærenett i bomull må brukes 7100 ganger før det er like miljøvennlig som plastposen.
Plast egner seg også svært godt til resirkulering – med relativt liten energibruk. Mens en glassflaske smeltes på rundt 1200 graders varme, lages plastflasker på 200 grader.
– I prinsippet er det bare å kaste plastproduktet i en kvern og male det til granulat, og støpe det på nytt. Og dette kan du gjenta igjen og igjen i det uendelige, sier Jon Hermansen.
Plastsøppel er et problem
Plast kan altså være en del av løsningen på flere av verdens miljøproblemer. Samtidig er Hermansen tydelig på at materialet har ett stort problem:
I mange land ender svært mye plast i naturen og til slutt i havet, i stedet for å gå til gjenvinning eller forbrenning. Der brytes den «aldri» ned.
Her kommer Re-Turns søsterbedrift Re-Organic og Hermansens kollega Stein Dietrichson inn i bildet.
– Plastavfallet må få en verdi. Panteflasker og -bokser har en resirkuleringsgrad på rundt 90 prosent i Norge. Det burde i hvert fall ha vært et liknende incitament for å levere inn plast i Afrika og Asia, sier Dietrichson, og legger til.
– Akkurat det jobber vi med. Forhåpentligvis kan vi være mer langt mer konkrete om hva planene går ut på, i 2020.
Plastic fantastic?
Plastens frynsete rykte har også sammenheng med flommen av masseproduserte billigprodukter av lav kvalitet – gjerne fra Asia. «Bare plast» har blitt et slags negativt kvalitetsstempel forbundet med varer som går i stykker etter svært kort tid.
– Den typen produkter trenger vi ikke, sier Jon Hermansen. Men han understreker at plast også kan bety det stikk motsatte av dårlig kvalitet.
– Høykvalitets plast er løsningen når du trenger enda høyere stivhet, lavere vekt og bedre korrosjonsbestandighet enn andre materialer kan gi. Derfor brukes plast i både moderne fly og romfart, sier ingeniøren.
Han legger til at også vanlige forbrukerprodukter av plast – også resirkulert – kan ha meget høy kvalitet.
– Du kan male opp gamle bruskasser og lage hagemøbler av plast som varer lenger enn tremøbler. Men det krever at resirkuleringsprosessen gjøres riktig. Her har forskningsprosjektet Sirkulærplast her i Fredrikstad økt kunnskapen en god del, sier han.
