– Plast har så mange gode egenskaper at det er vanskelig å se for seg en verden uten den. Materialet er lett, formbart og svært holdbart. Men de samme egenskapene gjør også plast til et miljøproblem, sier seniorforsker Cecilia Askham ved Østfoldforskning i Fredrikstad.
Siden i fjor har hun ledet et forskningsprosjekt som skal prøve å løse i hvert fall én av utfordringene som gjør plast til en miljøfiende:
Prosjektet SirkulærPlast går ut på å finne ut hvordan plast kan resirkuleres best mulig, slik at brukt plast blir en råvare i stedet for avfall.
– Et av de sentrale spørsmålene vi prøver å løse, er hvor lenge plast kan resirkuleres uten å miste egenskapene, sier Jon Hermansen, delprosjektleder i selskapet som har tatt initiativ til forskningsstudien, Fredrikstad-firmaet Biobe.
Viktig for kundene
Biobe har spesialisert seg på å utvikle og produsere herde- og termoplast for kunder over hele verden.
Det betyr at de – og de andre plastbedriftene som deltar i prosjektet – må avse produksjonsutstyret til forskningsforsøk innimellom den vanlige driften.
Hermansen mener likevel at det ikke er noen motsetning mellom å drive forskning og business.
– Sannheten er at det er helt innertier. Våre kunder får stadig flere krav om å dokumentere karbonavtrykket i sine produkter. Hvis vi finner bedre løsninger på å bruke plasten om igjen, reduserer vi dette avtrykket betraktelig. Derfor opplever vi at kundene har stor interesse av SirkulærPlast, sier han.
Vi har verdensledende bedrifter med i prosjektet. Og jeg merker stor interesse for hva vi kommer fram til, også internasjonalt, både fra EU, næringen og andre forskere
Leter etter nye løsninger
I dag sier bransjekunnskapen at man kun kan bruke 20 prosent gjenbrukt plast i nye materialer uten å redusere kvaliteten betraktelig.
Det er denne «sannheten» bedriftene nå utfordrer sammen med forskere.
– Vi vil finne ut om denne begrensningen faktisk er reell. Og vi tester ut hva vi kan gjøre for å heve innblandingen, forklarer Jon Hermansen.
Med to år igjen av forskningsprosjektet, forteller Cecilia Askham at resultatene så langt er positive.
– Plast er egentlig langkjeder av karbon og hydrogen. Hver gang plasten gjenvinnes, kan den kjeden bli kortet ned, noe som vil gi dårligere kvalitet. Forsøkene hos Re-Turn har imidlertid vist at noen plasttyper har så gode egenskaper at gjenbruk ikke gir problemer for neste produkt. På andre plasttyper må vi se på muligheter for å blande inn enten ny plast eller andre tilsetninger, sier Cecilia Askham.
Også Hermansen sier at resultatene så langt har vært svært oppløftende.
– Vi har blant annet gjort forsøk med isolatorer som har ligget i jernbanesporet i 40 år. Selv dem har vi klart å gjenvinne på en god måte, forteller han.
Godt samarbeid
En lang rekke bedrifter som produserer eller bruker plast, har blitt med i forskningsprosjektet som Biobe tok initiativ til, og som Oslofjordfondet finansierer sammen med deltakerbedriftene. I tillegg deltar konsulentselskapene Re-Turn og D&D Consult samt Grønt Punkt Norge og flere renovasjonsselskaper.
Flere av deltakerbedriftene er konkurrenter. Likevel forteller Hermansen at samarbeidet flyter svært godt.
Vi ser nok på Asia som større konkurrenter enn hverandre.
– I tillegg er det en fordel at så mange av oss holder til i Fredrikstad og Østfold, hvor vi har lang erfaring med erfaringsutveksling og samarbeid. Det gjør det lettere å være i forkant, sier han.
En viktig del av løsningen
– Innebærer prosjektet SirkulærPlast at løsningen på verdens plastproblem kan komme fra Østfold?
– Jeg tror at vi kan bidra med en del av løsningen. Men problemet er mangfoldig, og vi trenger mangfoldige løsninger, svarer Cecilia Askham. Hun nevner blant annet forsøpling som ett av problemene deres prosjekt ikke kan løse.
– Vi har verdensledende bedrifter med i prosjektet. Og jeg merker stor interesse for hva vi kommer fram til, også internasjonalt, både fra EU, næringen og andre forskere, sier hun.
– Men også forbrukene må gjøre sitt. De må blant annet aldri kaste plast i naturen. Da kan det jo aldri bli gjenvunnet, legger hun til.
