Borg Hydrogen heter selskapet som skal tilby hydrogen til skipsfart og industrien i Fredrikstad-området.
At behovet er der, er tydelig. Selskapet har allerede inngått sin første intensjonsavtale om levering, selv om den endelige investeringsbeslutningen ennå ikke er tatt.
Noen få steinkast unna det planlagte hydrogenanlegget ligger nemlig industrigiganten Kronos Titan. Der ser de at hydrogen vil være nødvendig for å kunne gjøre produksjonen utslippsfri. Enkelte av prosessene deres er nemlig så temperaturkrevende at elektrifisering i praksis er umulig.
– Vi må bruke elektrisitet til det vi kan. Men til prosesser som krever høy temperatur åpner vi for å bruke hydrogen for å erstatte fossile kilder, sier Jan Klauset, administrerende direktør i Kronos Titan.
Utslippsfri energibærer
Hydrogen har en lang historie som energibærer. Allerede på 60-tallet brukte for eksempel NASA det som energibærer i romprogrammet Apollo. De senere årene har bruken blitt langt mer aktuell. Det globale initiativet {tooltip}Hydrogen Council{end-texte}Hydrogen Council består av 132 selskaper innenfor energi, transport, industri og investering over hele verden. Initiativet jobber for å utvikle verdens hydrogenøkonomi.{end-tooltip} anslår at grunnstoffet kan dekke 22 prosent av verdens energibehov i 2050.
Hydrogen kan nemlig lagres og brukes både som brennstoff og til å produsere elektrisitet. Og det eneste utslippet fra forbrenningen er vann – som også er det som brukes til å produsere det, gjennom såkalt {tooltip}elektrolyse{end-texte}Elektrolyse gjør det mulig å skille grunnstoffer fra hverandre. Dette skjer gjennom en kjemisk reaksjon som blir drevet ved bruk av elektrisk likestrøm.{end-tooltip}.
– Fordi vi kan produsere hydrogen ved hjelp av strøm, kan grunnstoffet fungere som en slags batteri, altså en måte å lagre elektrisitet, forklarer prosjektmedarbeider Dag Erik Eilertsen i Borg Havn.
For skipsfarten over litt lengre distanser er energimengdene som trengs, altfor store til at det i praksis er mulig å utstyre skipene med store nok batterier.
Siden hydrogenproduksjonen i Fredrikstad skal være elektrisk, vil da energibæreren være helt utslippsfri. Dette kalles grønt hydrogen.
Gir grønnere industri og skipsfart
- Grått hydrogen: Produseres ved hjelp av naturgass, noe som gir CO2-utslipp. Det meste av dagens hydrogenproduksjon bruker naturgass.
- Blått hydrogen: Produseres på samme måte som grått hydrogen, men klimagassene fra naturgassen samles opp gjennom CO2-fangst og -lagring.
- Grønt hydrogen: Produseres ved hjelp av strøm og vann og blir dermed utslippsfri så lenge elektrisiteten kommer fra fornybare kilder. Denne energikilden skal brukes i Fredrikstad.
Tre typer hydrogenproduksjon
Eilertsen forklarer at det grønne hydrogenet fra Fredrikstad primært er tenkt solgt til industri og skipsfart.
Begge disse sektorene trenger nemlig en annen løsning enn strømledninger og batterier for å kunne bli klimanøytrale.
For Kronos Titan skyldes det at deler av produksjonen krever så høy temperatur at full elektrifisering ikke er teknisk realistisk.
– Det meste av driften deres kan elektrifiseres direkte. Men til de 20–30 siste prosentene må de enten ha hydrogen eller fortsette å bruke naturgass, forklarer Eilertsen.
For skipsfarten over litt lengre distanser er energimengdene som trengs, altfor store til at det i praksis er mulig å utstyre skipene med store nok batterier.
– Målet vårt er å gjøre Borg Havn til en energihub, hvor skipene kan bruke lade- og landstrøm eller fylle hydrogen mens de ligger til kai. Fylling vil skje ved at en laster om bord containere med hydrogen og leverer tilbake tomme containere på samme måte som vi bytter gassflaske på grillen. I tillegg kan det også bli aktuelt å forsyne tyngre kjøretøy på landsiden med hydrogen, sier Charlotte Iversen, miljøsjef på Borg Havn.
Viktig tillegg til elektrifisering
Hydrogen kan altså gi klimanøytral energi også til aktører som ikke kan gå for full elektrifisering. Likevel er det et tillegg og ikke hele løsningen, påpeker Dag Erik Eilertsen.
– Vi må bruke elektrisitet til det vi kan. Men til prosesser som krever høy temperatur åpner vi for å bruke hydrogen for å erstatte fossile kilder.
– Der man kan elektrifisere direkte, er det fornuftig å gjøre dette. Hydrogenproduksjon kan nemlig aldri oppnå 100 prosent effektivitet. En del av energien vil gå tapt i prosessen. Og det samme gjelder bruken. I tillegg må hydrogen trykksettes for å kunne lagres effektivt. Dette krever også energi, forklarer han.
Han fastslår at den planlagte hydrogenproduksjonen i Fredrikstad vil ha svært god beliggenhet.
– Hydrogen er en gass og dermed dyr å transportere. Men her har vi store industriaktører like i nærheten. I begynnelsen vil transporten foregå med tankbil, men på sikt kan det bli aktuelt å lage rørledninger. Vi har også gode lokale forbrukere av biproduktene fra produksjonen: oksygen og spillvarme, sier han.
I 2019 eksploderte en hydrogenstasjon i Sandvika i Bærum. Eilertsen beroliger imidlertid om at også sikkerheten kan ivaretas på en svært god måte hvis Borg Hydrogen går i gang for fullt.
– Vi har funnet en tomt med god sikkerhetsavstand til naboer og ferdselsårer. Og ved en eventuell lekkasje er jo hydrogen lettere enn luft. Dermed vil det stige opp og tynnes ut i atmosfæren, sier han.
