– Vi er fremtidspositive, sier 55-åringen om teamet han er daglig leder for, arkitektkontoret GRIFF Arkitektur.
Siden oppstarten i 1995 har Fredrikstad-kontoret blant annet stått bak Fredrikstad stadion og Litteraturhuset Fredrikstad. I samme periode har det vunnet Arnstein Arnebergprisen flere ganger enn noe annet arkitektkontor.
Et paradigmeskifte
I samme periode har både arbeidsmetodene og ikke minst verktøyene endret seg mye. Blant annet har kravene til dokumentasjon og teknisk 3D-prosjektering endret seg mye de siste årene.
Og endringen har så vidt startet, sier Vormdal:
– De ti neste årene vil gi større endringer i bransjen enn det har vært de siste 30.
Han konstaterer at arkitektbransjen står midt i et teknologisk paradigmeskifte, der mange manuelle arbeidsmetoder blir automatisert ved hjelp av ny teknologi – som Spacio, et Fredrikstad-utviklet AI-verktøy som Griff Arkitektur pilottester.
Tilpasning er veien inn i teknologiskiftet. Derfor ønsker vi å være tidlig ute med å teste og ta i bruk verktøyene.
– I dag tester vi innledningsvis i prosjekter ut alternativer, med skisser og modeller forholdsvis manuelt. Slike tidlige tester, av volumer, uterom og gatebredder, vil snart erstattes av digitale verktøy og maskinlæring, sier Jarl Ture Vormdal.
Han spår også at AI-programvare vil overta mye av jobben med å finne optimale planløsninger i prosjekter.
– I dag er det vi som fysisk drar alle strekene. Et dataprogram vil kunne teste ut et nær uendelig antall varianter på mye kortere tid. Vi arkitekter må fortsatt sette premissene, men så foreslår programmet varianter som i større eller mindre grad løser utfordringene – som vi igjen kan jobbe videre med, forklarer han.
Arkitektene vil fortsatt styre
– Jeg tilhører den siste generasjonen arkitekter som tegnet med papir og linjal i utdanningen. Nå skjer det meste digitalt, sier Jarl Ture Vormdal.
Samtidig konstaterer han at automatisering ikke bare påvirker arkitektbransjen, men også andre kunnskapsyrker som advokater, leger, ingeniører – mange yrker som inntil i dag har gjort det aller meste manuelt basert på egen kunnskap.
– Joker-spørsmålet er: Hva blir arkitektenes rolle, når dataprogrammer tar over flere og flere oppgaver? spør han og svarer selv:
– Det er naivt å tenke at alt kan automatiseres. De tekniske kravene, ja. Men det vil fortsatt være behov for å sette premissene for arkitekturen, tolke resultatene og å definere historien et nybygg eller en ny bydel skal fortelle. I det handlingsrommet vil vi finne vårt fremtidige virke.
Han minner om at god arkitektur handler om mye mer enn maks m2 og dagslyskrav.
– Et godt bygg skal gi en opplevelse og formidle en sammenheng og en historie. Da må du forstå og tolke stedets egenart. Og den forståelsen er maskinene i hvert fall foreløpig ikke gode på.
Neppe mindre jobb
Vormdal tror heller ikke at bransjen vil få mindre å gjøre i årene som kommer – selv om mange av prosessene automatiseres.
Årsaken er at kravene til dokumentasjon blir stadig mer omfattende.
– {tooltip}BIM-prosjektering{end-texte}Digital modellering av et bygg.{end-tooltip}, energikrav, krav til miljødeklarasjon og så videre gjør at vi må ta stilling til tekniske løsninger langt tidligere enn før. Derfor bruker vi mye mer tid på å forberede sluttproduktet tidlig i prosessen, sier han og fortsetter:
– Til sammen tror jeg ikke nødvendigvis at det vil ta kortere tid å få tegnet et hus. De digitale verktøyene vil derimot gjøre noen faser raskere og kompensere for den økte tidsbruken i andre faser.
Det vil fortsatt være behov for å sette premissene for arkitekturen, tolke resultatene og å definere historien et nybygg eller en ny bydel skal fortelle.
Fredrikstad-mannen ser ingen grunn til å stritte imot endringene. Tvert imot.
– Tilpasning er veien inn i teknologiskiftet. Derfor ønsker vi å være tidlig ute med å teste og ta i bruk verktøyene. På den måten kan vi få et realistisk bilde av hva de fungerer til – og finne vår vei videre.
