Da Asker kommune vedtok å bygge ny barne- og ungdomsskole, gjorde de noe nyskapende:
De ba LINK Arkitektur om å kartlegge bærekraften allerede i vurderingen av de tre aktuelle tomtene. Først etter en grundig analyse av alt fra mobbesoner og overvannsproblematikk til energibruk og klimaregnskap, falt valget på tomten som ble kalt «Alternativ A», Grytnes.
– Asker kommune er blant de aller første, kanskje den første, som gjør for eksempel klimagassberegninger allerede i vurderingen av lokasjon for ny skole. Dette arbeidet pleier å komme senere, sier Jon-Erling Johannessen, som er nestleder og bærekraftsansvarlig i LINK Arkitektur Fredrikstad.
Større interesse for bærekraft
- Parisavtalen og togradersmålet
- Lovkrav om dokumentasjon
- Krav til dokumentert kvalitet – f.eks. BREEAM, grønne lån og EUs taksonomi
- Krav fra leietakere
- Veikart mot 2050 Strakstiltak for boligutviklere
- Bygg 21 og tidligfaseverktøyet Kvalitetsrosen
- Kommunale og fylkeskommunale mål, krav og føringer
Rammebetingelser og drivere
– Før pushet vi bærekraft på kundene våre. Nå etterspør de det selv. Men ikke alle vet hvordan de skal angripe det. Det kan også være vanskelig å forstå verdien av å velge det ene alternativet fremfor det andre, sier han.
Johannessen trekker frem én typisk problemstilling som eksempel:
Si at du skal bygge for 200 millioner og vurderer å BREEAM-sertifisere det. Hvor mye mer vil det koste? Og hvor mye mer vil det ferdige bygget kunne selges for? Og vil valget føre til at du kan hente grønn finansiering?
– Basert på FNs 17 bærekraftsmål har LINK formulert 14 bærekraftstemaer som er relevante når du skal utvikle byggeprosjekter. Det kan være vanskelig å navigere og prioritere når det kommer til bærekraftige valg, og vi så et behov for et godt planleggingsverktøy, konstaterer han.
Digitalt verktøy
Fordi bærekraft er komplekst i utbygginger, har LINK Arkitektur lansert et digitalt verktøy: LINK Kompass.
Verktøyet innebærer en metodikk for bruk gjennom hele prosjektet, hvor målet er å finne den riktige balansen mellom miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft.
Når alle målene blir vurdert i samme verktøy, blir det lettere å vekte de ulike målene opp mot hverandre.
Det kan brukes som et dialogverktøy for å sikre en strukturert og holistisk tilnærming gjennom prosjektet. Dette gir utbyggere en god mulighet til å få oversikt over tiltak og muligheter. Det kan blant annet også brukes som et verktøy for å sikre ivaretakelse av EUs taksonomi.
– Bærekraftslandskapet kan til tider virke komplekst og uoversiktlig for noen av våre kunder. LINK Kompass legger til rette for finne løsninger og prioritere bærekratstiltak som gir mest verdi for prosjektet, sier Emil Gran Andersson.
Han forklarer at kompasset ikke bare innebærer å vurdere prosjektet etter samtlige 14 bærekraftstemaer, men at det også gjør det lettere å vekte de ulike kravene og ønskene.
Verktøyet benyttes for å fasilitere en workshop der kunde og sentrale fagpersoner i prosjektet sammen definerer visjon og ambisjonsnivå innen bærekraftige løsninger. Å utvikle prosjekter er et stort lagarbeid og gjennom denne workshopen får alle involverte en dokumentert felles forståelse for prosjektets relevante føringer. Dette danner i sin tur grunnlag for en effektiv prosjektprosess.
– Noen prosjekter kan ta 10 år fra mulighetsstudie, via regulering, grunnarbeider, bygging til bygget tas i bruk. I løpet av så mange år og faser kommer ofte nye mennesker inn – og går ut – av prosjektet. Da skal du ha dokumentert veldig tydelig hvorfor valgene er tatt som de er. LINK Kompass sikrer dette, sier han.
Synliggjør blindsonene
I Asker settes det søkelys på involverende pedagogikk hvor elevers læringsevne og trivsel er et spesielt viktig tema. Trygghet er en hjørnestein i sosial bærekraft og utfordringer med for eksempel mobbesoner var ett tema som skilte de potensielle byggetomtene.
Før pushet vi bærekraft på kundene våre. Nå etterspør de det selv.
Med LINK Kompass sørget arkitektkontoret sammen med oppdragsgiveren for at dette ble vurdert skikkelig – og balansert mot andre bærekraftsmål.
– Kompasset synliggjør blindsonene. Når alle målene blir vurdert i samme verktøy, blir det lettere å vekte de ulike målene opp mot hverandre. I tillegg identifiserer det eventuelle synergier mellom ulike bærekraftstiltak, sier Jon-Erling Johannessen.
Han legger ikke skjul på at slike synergier er viktige.
– Det er mange oppsider ved å velge bærekraftige løsninger. Men alt må selvfølgelig også stå i forhold til prisen.
