Denofa AS er en av Fredrikstads hjørnesteinsbedrifter. De foredler soyabønner til soyamel, soyaolje og soyalecitin, og disse brukes igjen som ingredienser i mat og fôr. Det kan også nevnes at store deler av sjokolade produsert i Norge inneholder soyalecitin fra Denofa. De bruker kun ikke-genmodifiserte og bærekraft-verifiserte soyabønner, og uttrykker selv at «Denofas posisjon er bygget på bærekraftig verdikjede og mattrygghet» (Denofa, u. å.). I et møte med Øra Miljøutvalg i januar fortalte Torgeir Hjertaker, fabrikkdirektør i Denofa, om deres arbeid som er forankret i selskapets verdigrunnlag.
Det er viktig for Denofa at matproduksjonen har et så lite fotavtrykk som overhodet mulig, og at det alltid jobbes med å være i balanse med naturen.
Råvarer
Denofa importerer ifølge Torgeir omtrent 420 000 tonn hvert år. Av disse er 80 % fra Brazil, og 20 % fra Canada. For å sikre at råvarene de importerer er av god kvalitet og kommer fra områder uten avskoging, krever Denofa full sporbarhet og omfattende dokumentasjon fra sine leverandører. På denne måten kan de ha full oversikt over råvarene, fra type frø, gjødsel og sprøytemiddel som brukes, til oversikt over bønder, lager og transportører – hele veien fra jordet og til Fredrikstad.
Vertikalt landbruk
Mai 2021 ble datterselskapet Denofa Agri AS etablert, for å bidra til økt selvforsyningsgrad, med et stort fokus på bærekraft. Her jobber de blant annet med strategiske samarbeidspartnere for å se på muligheter for vertikalt landbruk på Øra-området. Det er flere grunner til at vertikalt landbruk er et spennende tema. Det er regnet med at vertikalt landbruk gir reduksjon i vannforbruk på 90-95 % sammenlignet med tradisjonelt landbruk. I tillegg vil en slik produksjon totalt sett gi et lavere CO2-utslipp og øke selvforsyningsgraden i Norge.
– Norge importerer 70% av all grønn salat, det trenger ikke være slik, sier Torgeir om mulighetsrommet for vertikalt landbruk i Norge.
Produkter fra vertikalt landbruk vil ikke kreve bruk av sprøytemiddel for å oppnå god kvalitet og holdbarhet. I tillegg er slike anlegg arealeffektive, uavhengige av sesong og bidrar til mindre matsvinn på grunn av forutsigbarhet i produksjonen.
Nytt industrieventyr
I tillegg til å se på vertikalt landbruk, ser også Denofa det store potensialet som ligger i alternative proteinkilder. Bakgrunnen for det er raskt befolkningsvekst, økende etterspørsel etter proteiner, bærekraftig mat og behov (og potensial) for reduksjon av klimagassutslipp.
– Denofa er ute etter å skape en helt ny industri av råvarer i Norge,» sier Torgeir.
– Vi trenger nye næringsingredienser fremover, både proteiner, fettsyrer og mye mer. Denofa gjør dette for å være ledende leverandør av nye, komplementerende og bærekraftige næringsstoffer til fôr- og matindustrien,» fortsetter han. Denofa velger altså å bruke egen kunnskap for å bygge lokale produksjoner, og har med dette gjennom «spin-off selskapet» Pronofa AS satset på produksjon av blant annet insekter og tunikater (små proteinrike bløtdyr som dyrkes og høstes i havplantasjer).
Samme dag som innlegget på Øra miljøutvalg gikk det ut en pressemelding om nye investorer og eiere som går inn og investerer i selskapet, som igjen er med på å sette satsingen i gang for fullt.
Insektslarver
En fullskala produksjon for insektslarver vil etter planen stå ferdig allerede neste år i Meløy. Pronofa samarbeider blant annet med NMBU, mat- og fôrprodusenter, og ønsker å bruke avfallslam fra norsk oppdrettsnæring som mat for larvene. På den måten kan de sørge for at larvene får fôr som tilsvarer det de naturlig spiser i det fri, og samtidig finner et nytt bruksområde for slam som tidligere har vært avfall. For tiden jobbes det med å teste og vurdere hvilke insekter det skal satses på, basert på hva slags forhold de trenger.
Tunikater
I tillegg til insektslarver, ser også Pronofa muligheter for å produsere tunikater som en alternativ proteinkilde. Dette er små proteinrike bløtdyr som dyrkes og høstes i havplantasjer, og som inneholder mye omega3 og protein.
Tunikater spiser ved at de filtrer næringstoffer i havet, og trenger ikke mates utover dette. En av klimautfordringene vi har er næringsoverskudd eksempelvis som følge av avrenning fra landbruket, tunikater kan bidra til å løse denne utfordringen. Det er ønskelig å være i gang med industriell produksjon av tunikater i begynnelsen av 2024, og i aller beste tilfelle i slutten av 2023.
– Siden vi ikke enda har avklart plassering av fabrikken, vil det være noe som påvirker når vi kan sette i gang med produksjonen,» forteller Torgeir. Fra tunikatene tas opp av vannet og til de må inn i produksjon er det et tidsrom på maks 24 timer, noe som vil være avgjørende for plassering av produksjonen.
I alt forventes det en investering på omtrent 1 milliard norske kroner, gitt at alt lykkes.
– Denofa jobber på, og det gledes til fortsettelsen, avslutter Torgeir.
