«Bærekraftig innovasjon gjennom industriell symbiose» er et prosjekt der flere bedrifter på Øra i Fredrikstad, samt forskningsinstitutter og andre partnere, jobber sammen for å «sikre at alle material- og energiressurser i Øra-området blir utnyttet mest mulig effektivt og at virksomheten samlet i Øra-området er tilnærmet klimanøytral gjennom økt samhandling mellom bedriftene og virksomhetene i området (industriell symbiose)» (NORSUS, u. å.).
Hanne Lerche Raadal, seniorforsker i NORSUS (Norsk institutt for bærekraftsforskning) og forskningssjef i prosjektet «Bærekraftig innovasjon gjennom industriell symbiose», mener kartleggingen som har blitt gjort til nå har lagt et godt grunnlag når de nå skal gå inn i de neste fasene av prosjektet.
Også på slutten av 90-tallet gjorde NORSUS, da kalt Østfoldforskning, en kartlegging av industrien på Øra. Selv om uttrykket industriell symbiose den gang ikke ble brukt, handlet det om synergier i en industripark. Hanne trekker frem behovet for å oppdatere denne som en bakgrunn for det kartleggingsarbeidet som nå er i gang.
Samarbeid på tvers av aktører
Prosjektet har flere samarbeidspartnere, både på og utenfor Øra-området.
Hanne understreker at de i prosjektet gjør en kartlegging av noe bedriftene allerede har holdt på med lenge. Forskjellen er at tidligere prosjekter har hatt andre navn, og moderne systemer og uttrykk ikke har blitt brukt på samme måte som i dag.
I et prosjekt med en omfattende kartlegging av data som dette, er det viktig med gode rammer for tillit mellom partene.
– Jeg syns egentlig hele prosessen har vært veldig åpen, selvfølgelig på ulike nivåer. Vi er veldig nøye på dette med konfidensielle data, og spør om lov før vi bruker eller deler noe. Men det har stort sett vært en veldig åpen prosess, som selvfølgelig gjør ting enklere for oss. Det er vanskelig å kunne utnytte nye ressurser om man ikke vet hva som eksisterer, sier hun.
Hun mener det er avgjørende at de deltakende bedriftene ikke ser en direkte konkurranse hos de andre, men heller ser at det kan være vinn-vinn for alle parter å dele kunnskap, erfaring og informasjon.
– Hvis du presenterer og viser frem det du har, så kan noe du har utnyttes som en ressurs av noen andre, sier hun.
Omfattende kartlegging av data
I datainnsamlingen som har blitt gjort, har de blant annet kartlagt avfallsressurser, resirkulert materiale, biprodukter og energi. Der har man prøvd å kartlegge så mange som mulig av de større bedriftene på Øra.
– Der må jeg si at deltakelsen har vært utrolig bra, og vi har fått data vi har spurt etter, forteller hun.
– Det har for eksempel vært data om hvor mye energi som brukes i ulike energibærere, hva som sendes til andre bedrifter, hva man tar inn av biprodukter, hvor mye avfall man genererer og hvor det behandles, forklarer hun.
Det er altså snakk om kartlegging av detaljerte data. Likevel mener Hanne at det er data som bedriftene allerede har, eller bør ha, og dermed ikke har vært nødt til å generere til prosjektet.
– Jobben har heller vært å finne det frem fra systemer og arkiver, påpeker hun.
Hun forteller at neste fase i prosjektet vil være mer omfattende. Da skal prosjektet se etter forretningsmuligheter. Der forteller Hanne at de blant annet skal gjennomføre intervjuer med hver enkelt bedrift.
– Der skal vi kna og tygge litt deres egne data, og da kan det jo hende at det kommer noen overraskelser for bedriftene. Når vi sitter på mye data om nabobedriften, så er det jo lettere å se muligheter. Så det blir spennende, sier hun.
I den forbindelse trekker hun også frem synergien med prosjektet Klimasats Øra.
Forlengelse av prosjekttiden og utfordringer
Hanne innrømmer at det kan hende det har blitt litt «dødt» for noen av deltakerne, fordi den første fasen har gått over så lang tid. Hun legger til at de har forskjøvet prosjektet med ett år. Hun mener det er avgjørende, men utfordrende, å holde på engasjementet og vise at det fortsatt arbeides med prosjektet når et prosjekt strekker seg over så lang tid.
– Vi har blitt spurt direkte om det fortsatt skjer noe i prosjektet. Det å holde ting varmt kan være en utfordring i et slikt omfattende prosjekt, forteller Hanne.
– Det kreves innsats av de ulike partene i ulike faser av prosjektet. Og når du plutselig snakker fire år, så kan det være veldig stille nesten et helt år, legger hun til.
Det er likevel ingen tvil om at det er fremdrift i prosjektet, og Hanne presiserer at det ikke er noen som har trukket seg ut.
– Det er heller motsatt. Det er veldig stor interesse for prosjektet. Så jeg har ikke hatt noe personlig nederlag som forskningsleder. Det er viktig å snu det, og si at vi løser det ved å få et ekstra år på oss til å gjennomføre prosjektet på en bedre måte, sier hun.
Fremover går prosjektet inn i andre faser, der flere partnere blir med aktivt. Dette blir ifølge Hanne en spennende fase med workshops, en-til-en intervjuer og enda mer dypdykk i hva bedriftene egentlig bidrar med til den industrielle symbiosen på Øra.
