Familiebedriften som klarte det den multinasjonale giganten ikke fikk til

– Dent Crush, sier Anders Brynildsen med stolthet i stemmen.

De to ordene var en av fjorårets store nyheter fra Brynild Gruppen, og en stor del av grunnen til at Dent nå endelig har blitt Norges mest solgte pastillmerke.

De små pastillene med hardt ytterskall og myk kjerne er også et godt bevis på at det ikke alltid er pengene som bestemmer.

Vi har utviklet et ledende miljø for produksjon, salg og markedsføring

Utfordreren fra Fredrikstad kjøpte Dent i 2004 fra Mondelez (i Norge kjent for Freia), et multinasjonalt kjempekonsern med 127.000 ansatte og virksomhet i 165 land. Likevel har familieeide Brynild Gruppen klart det forgjengeren ikke greide.

– Da vi kjøpte Dent i 2004, hadde pastillmerket 4 prosents markedsandel. Nå er den 17 prosent. Og for første gang er Dent størst i Norge. Det har vært mulig fordi vi har utviklet et ledende miljø for produksjon, salg og markedsføring av dagligvarer utenfor Oslo, smiler Brynildsen, som siden 2016 har vært bedriftens femte generasjon leder etter grunnleggeren, tippoldefar Hans Petter Brynildsen.

Rask utvikling nær kundene

44-åringen mener Dent-suksessen er et godt eksempel på hvordan Brynild Gruppen utnytter sine fordeler: De er et heleid familieselskap i kamp mot giganter som Mondelez (Freia), Orkla (Nidar) og de pengesterke oppkjøpsfondene som eier Sørlandschips og Cloetta.

– Vi er en utfordrer fra Fredrikstad. Det betyr at vi må bruke fordelene våre: At vi er raskere og nærmere våre forbrukere og kunder i Norge, konstaterer Anders Brynildsen.

– Vi kjenner det norske markedet ut og inn. Og vi har kort vei fra idé til produkt, sier han og forklarer prosessen som blant annet ledet til Dent Crush:

Når Brynild Gruppen utvikler nye produkter, analyserer de både stordata, trender og dybdeintervjuer for å finne frem til det forbrukerne egentlig vil ha. Deretter blir de nye produktene først laget for hånd i utviklingslaboratoriet. Hvis testen er lovende, tar de med oppskriften inn i selve fabrikken på motsatt side av veggen for å teste den ut i stor skala.

Alle som skal mene noe om produktet og hvordan det skal se ut, markedsføres og selges, sitter i det samme bygget i Fredrikstad.

– Vi slipper å fly til London for å få presentere ideene våre. I tillegg har vi fantastisk kompetanse. Folk blir her lenge. Flere av dem jeg jobbet sammen med på min første sommerjobb for over 30 år siden, er her ennå. Og mange av de ansatte har foreldre som også jobbet her. Vi 220 i Brynild Gruppen har godteri og nøtter i ryggmargen, sier Brynildsen.

Vi kjenner det norske markedet ut og inn. Og vi har kort vei fra idé til produkt

Han legger til at den dype produktforståelsen er nøkkelen til at bedriften fortsatt vokser, 123 år etter den spede starten ved kaia i Fredrikstad.

– Hvert år lanserer vi 30–40 nye produkter. Ikke alle lykkes. Men vi lykkes med en større andel av nyhetene våre enn konkurrentene. På den måten øker vi markedsandelen, sier han.

Investerer 100 millioner

Anders Brynildsen forteller at han alltid har ønsket å bidra i familiebedriften. Men det var ingen selvfølge at han ble daglig leder.

Å drive en godteri- og snacksprodusent som selger 64 millioner produkter i året, er nemlig ikke som det en gang var.

– Fra mine tidligere jobber i internasjonale selskaper i London og Oslo, har jeg sett at de bedriftene som satser på kunnskap og teknologi, er de som lykkes på sikt. Dette er en av grunnene til at vi investerer 100 millioner kroner over fem år for å styrke innovasjonskraft, kunnskap og teknologi, sier han.

De bedriftene som satser på kunnskap og teknologi, er de som lykkes på sikt.

– Min tippoldefar Hans Petter Brynildsen, som omskolerte seg fra snekker og startet mineralvann- og etter hvert dropsfabrikk i 1895, hadde nok ikke kjent seg igjen i dagens produksjon, konstaterer Anders Brynildsen.

Høyteknologi bak hver pose

Han bruker en nøttepose for å illustrere hvordan digitalisering, teknologi og kompetanse har overtatt for fortidens tunge løft og repeterende arbeidsoppgaver – i en så stor grad av Brynild Gruppen nylig vant innovasjonsprisen Norges industrihelt.

Innen en nøttepose fra Brynild Gruppen-eide Den lille nøttefabrikken går ut av produksjonslokalet i Fredrikstad, har nøttene og hver av de rundt 25 millioner nøtteposene i året blitt:

• Matet automatisk inn i maskinen.
• Fordelt ved hjelp av dataalgoritmer som gir riktig vekt i hver pose.
• Pakket automatisk i en prosess hvor oksygenet i posen byttes ut med nitrogen som fabrikken selv henter ut fra lufta.
• Røntgenfotografert for å sikre at ikke posen inneholder fremmedlegemer.
• Digitalfotografert for automatisk kontroll av datostempling og annet på posens utside.
• Pakket i esker og løftet på pall av en robot.

Mye har skjedd automatisk, med roboter og dataprogrammer som Brynild Gruppen selv har programmert.

Vi kaller det robotisert konkurransekraft.

– Våre dyktige operatører er fortsatt sentrale. Poenget er ikke å fylle opp produksjonen med roboter. Men teknologien har erstattet de belastende og repetive oppgavene, slik at vi kan fokusere mer og mer på overvåking og kvalitetskontroll. Vi er opptatt av å automatisere og digitalisere så fort som mulig, men på menneskenes premisser. På den måten kan vi utvikle våre medarbeideres kompetanse samtidig som vi effektiviserer og fjerner belastende arbeidsoppgaver. Dette reduserer sykefraværet og øker motivasjonen for nye tiltak. Vi kaller det robotisert konkurransekraft, sier Brynildsen.

Vi er opptatt av å automatisere og digitalisere så fort som mulig, men på menneskenes premisser.

Fra raske hender til kunnskap

Som femte generasjon i godteimperiet som inkluderer Brynild, Dent, Minde Sjokolade, Den Lille Nøttefabrikken og St. Michael, har han vokst opp med bedriften. Da han var 12 år, hadde han sin første sommerjobb der.

Det var i 1986. En av arbeidsoppgavene hans var å manuelt feste sjokoladekjærligheter til maskinen som dyppet disse  ned i sjokoladen. En annen oppgave var å pakke godteposer i eske.

Det krevde raske hender og gode telleferdigheter.

I dag går både pakking og det meste annet i fabrikken automatisk. Pakkeskiftene har blitt erstattet av fleraksede roboter og røntgen- og avansert kamerateknologi. Selvkjørende trucker svinger rundt i fabrikken. Og når noe går i stykker, 3d-printer bedriften sine egne reservedeler.

– Vi er en merkevare- og kompetansebedrift med spisskompetanse i alle ledd: Fra innovasjon og produktutvikling til produksjon, markedsføring og salg. Vi tror også at deling av kunnskap øker samlet innsikt. Med innsamling av stordata fra både våre fabrikker og kunder, oppstår muligheten til å ta i bruk maskinlæring og kunstig intelligens. Derfor har vi nå tatt inn studenter som jobber med flere mastergradsprosjekter innen maskinlæring. Og en av våre ingeniører jobber deltid som foreleser i robotikk på Høyskolen i Østfold, sier han og konkluderer.

– Teknologi er sentralt. Men menneskelig kompetanse er fortsatt helt nødvendig for å lage produkter som smaker godt og ser bra ut.

Når noe går i stykker, 3d-printer bedriften sine egne reservedeler.