– Sjøtransport er godsets kollektivtransport. Eller for å si det enda mer «reklamete»: Sjøveien er miljøveien, sier miljøsjef Charlotte Iversen i Borg Havn.
Selv om hun medgir at setningene høres ut som slagord fra en reklame, er de faktisk sanne.
Ett containerskip med ukentlige avganger kan erstatte hele 24.300 årlige trailertransporter – altså rundt 467 trailere for hver gang skipet klapper til kai for å losses. Samtidig vil CO2-utslippene bli redusert med 68 prosent, ifølge utregninger Oslo Havn har gjort.
Borg Havn har allerede gått over til elektriske havnekraner
– Havnene vil være en del av løsningen hvis vi skal klare å kutte i klimagassutslippene, slår Iversen fast.
Hun får støtte fra havnedirektør Tore Lundestad, som samtidig understreker at både miljøhensynene og regionale arbeidsplasser stiller store krav til at havnen tilfredsstiller stadig strengere krav.
– For eksempel containerskipene blir bare større og større. Hvis ikke vi tilfredsstiller kravene deres, vil langt mer av transporten gå over Gøteborg, og derfra til Norge langs E6. I tillegg er flere tusen arbeidsplasser nært relatert til havnen. En del av disse bedriftene vil ikke klare seg uten oss i nærheten, sier han.
Omfattende innovasjonsprosjekt
Allerede i dag går alt fra mat, husholdningsvarer og medisiner til tømmer, jernsulfat og avfall som skal resirkuleres over havnen i Fredrikstad. I fremtiden vil varestrømmene til havneanlegget bli enda flere – og større. EU vil nemlig at langt mer av varetransporten skal gå på havet. Innen 2050 er målet en 50 prosents økning av skipsfarten.
– Når trafikken øker, må vi øke kapasiteten. Godstransport på bil har økt sterkt over mange år, og det har vært en uttrykt nasjonal målsetning å dreie transporten over på mer miljøvennlige transportformer, sier Charlotte Iversen.
– Samtidig må vi ta ansvar for at vår drift er så bærekraftig som mulig. Målet vårt er å bli en utslippsfri havn innen 2030, fortsetter hun.
Havnene vil være en del av løsningen hvis vi skal klare å kutte i klimagassutslippene
For å få til nullutslippsteknologien, samarbeider Fredrikstad-havnen med forskningsorganisasjonen Smart Innovation Norway. Til sammen har havnen iverksatt 16 prosjekter, om alt fra smart belysning til utbygging av vindkraft og solcellepaneler.
Havnen skal også være terminal for de 18 bedriftene som har gått sammen for å etablere karbonfangst og lagring gjennom selskapet Borg CO2.
Vil bli selvforsynt med strøm
Borg Havn har allerede gått over til elektriske havnekraner, og er godt i gang med utbygging av landstrøm, med støtte fra Enova.
Begge disse tiltakene stiller store krav til strømforsyningen, hvor havnen ønsker å bli mest mulig selvberget.
– Effektbehovet kommer bare til å bli større og større etter hvert som både sjø- og veitransporten skal over på strøm. Derfor ser vi på mulighetene for å lage vår egen strøm, sier Iversen.
Hun viser blant annet til et pilotprosjektet Energipakke Borg Havn, der solcelle-, solfanger- og varmepumpeinstallasjoner kobles sammen med et energilager basert på brukte elbilbatterier fra Batteriretur.
Havnen som energihub
Miljøsjefen ser imidlertid lenger enn til bare strøm. Til tross for at skipsfart er en langt mer miljøvennlig transportform enn veitransport, er dagens skipsfart langt fra utslippsfri. Dagens skip går i hovedsak på tungolje og diesel.
Skal næringen nå sitt eget mål om å halvere klimagassutslippene innen 2050 – Norges Rederiforbund har som mål å bli karbonfritt innen samme tid – må skipsmotorene over på andre drivstoffer.
– Hvis skipene skal «lades» med fornybar energi mens de ligger til kai, må havnene bli til energihuber, konstaterer Iversen. Hun ser ikke bort ifra at Borg Havn i fremtiden vil produsere grønn energi som ammoniakk, biobrensel eller hydrogen.
– Hvis vi skal lykkes med å få mer av godstrafikken over til sjøveien, må vi jobbe med infrastrukturen. Vi er på god gang her i Fredrikstad, sier Charlotte Iversen.
