Startupen Becour skal kontrollere – og dokumentere – at all strømmen varehusene bruker, kommer fra fornybare kilder.
Ikke bare totalt eller i gjennomsnitt. Men time for time, hele døgnet.
Den siste detaljen har gitt to års jobb til ingeniørene i Fredrikstad-selskapet, med støtte fra Innovasjon Norge. Kravet om 24/7-matching er nemlig langt strengere enn selv selskapets egen løsning for garantert bærekraftig strøm gjør mulig.
– Det fantes rett og slett hverken datastrukturer eller API-er som kunne bevise matchingen time for time. Dermed måtte vi selv definere reglene og skape et helt nytt system, forteller Becour-sjef og gründer Hans Petter Kildal, som har hatt DNV GL som partner for å sikre at løsningen holder det den lover. Han legger til at løsningen er basert på kunnskap bygd opp gjennom DINGO-prosjektet som blant annet Oslofjordfondet har finansiert.
Lite bærekraftige selskaper får dårligere lånebetingelser, høyere forsikringspremier og vanskeligere for å tiltrekke seg investorer.
Pilotprosjekt
I første omgang skal Becours løsning overvåke og koble strømforbruket i 14 varehus i Nederland opp mot produksjonen fra fem vindparker i Finland og solcelleanleggene på varehusene.
Men dette er bare piloten. På sikt kan løsningen bli tatt i bruk i alle de 383 IKEA-varehusene som oppdragsgiveren Ingka Group driver i 31 land.
Bærekraft = penger
Selv om ingen andre foreløpig har gått like langt som IKEA-selskapet, merker Hans Petter Kildal en tydelig trend:
Bærekraftige løsninger – og vanntett dokumentasjon av disse – blir stadig viktigere for selskapene. Og hvordan strømmen er produsert, har svært mye å si for bærekraften og klimaavtrykket til et selskap.
På kundelisten står alt fra globale konserner til et platestudio i Berlin.
Det betyr igjen at Fredrikstad-selskapet får mer å gjøre – av tre grunner.
– Én del er merkevarebygging. Allerede i dag krever unge mennesker dokumentasjon, fakta, for å tro på selskapenes påstander om bærekraft. Om ti år kan dette være et krav for at IKEA i det hele tatt skal klare å selge møbler, begynner han.
– I tillegg handler det om risikominimering. For eksempel EUs mål om å være klimanøytralt i 2050, gjør at solide, bærekraftige løsninger reduserer risikoen for fremtidige bøter eller sanksjoner, fortsetter han.
– Den siste grunnen er finansiell. Lite bærekraftige selskaper får dårligere lånebetingelser, høyere forsikringspremier og vanskeligere for å tiltrekke seg investorer.
Opprinnelsesgaranti 2.0
Tre år etter oppstarten har Becour mellom 200 og 250 kunder, fra Montreal i vest til Japan i øst. På kundelisten står alt fra globale konserner til et platestudio i Berlin.
Felles for kundene er at de vil bevise – internt og eksternt – at de faktisk tar bærekraftig strøm på alvor. Da er strømleverandørenes egne løsninger for opprinnelsesgaranti mot et lite påslag i kWh-prisen, ikke nok, etter Hans Petter Kildals mening.
Så snart vi har programmert løsningene, er det algoritmene i clouden som jobber.
– Hensikten med opprinnelsesgarantier var bra. Men hele markedet for opprinnelsesgarantier har havnet i en avsporing, begynner han, og fortsetter:
– Når du kjøper strøm med opprinnelsesgaranti, vet du ikke hvem som har produsert strømmen eller hvor. Du vet ikke hva produsenten gjør med pengene den får – eller hvor mye av påslaget som faktisk går til produsenten.
– Hensikten med systemet var å gi kundene en mulighet til å påvirke markedet. I stedet har kraftselgerne laget et marked som passer godt for seg selv, konstaterer han.
Det har igjen gitt Becour et marked – som bare vil bli større etter hvert som flere bedrifter setter bærekraft øverst på agendaen. Men noen hjørnestensbedrift med hundrevis av ansatte vil Fredrikstad-bedriften aldri bli.
– Vi vokser sakte, men sikkert. Men så snart vi har programmert løsningene, er det algoritmene i clouden som jobber, smiler Hans Petter Kildal.
