På fire år har Solcellespesialisten i Fredrikstad vokst fra under to millioner til 76 millioner kroner i omsetning. I år tyder ordrereserven på at omsetningen vil øke til rundt 160 millioner.
Gründer Carl Christian Strømberg tror på ingen måte at det vil stoppe der.
– Vi har analysert alle næringsbyggtak på Østlandet, og sett etter flate tak på over 700 kvadratmeter. Til sammen er det snakk om 21 millioner kvadratmeter – og da har vi regnet konservativt. Hvis vi monterer solceller på de takene, gir det en omsetning på 21 milliarder, sier sivilingeniøren.
Normalt får bedriften igjen tre-gangeren av investeringen i solceller
38-åringen forteller at folk smålo av ham da han i 2014 sto på messer og sa: «Jeg vil omsette for en halv milliard i 2023». Nå konstaterer han at Fredrikstad-selskapet er i god rute til å klare det.
– Kanskje vi kommer dit før. Vi er 80 ansatte i dag. Fortsetter vi veksten vi har nå, vil vi være 170 om et år, sier han.
Lønnsom investering
Solcellespesialisten har i år stått for Norges største enkeltavtale om solceller, til Rema 1000. De har også sørget for strøm fra sola for selskaper som Bring, Multiconsult og Asko.
Så hva er det som gjør at stadig flere bedrifter velger å installere solceller på taket?
Ifølge Carl Christian Strømberg er svaret enkelt.
– Fordi det lønner seg. Når vi installerer til de prisene vi leverer for i dag, og deler utgiften på antall kWh i anleggets levetid og setter av litt til driftsutgifter, får vi kWh-priser ned mot 30 øre. Det ser bedriftene, fastslår han.
– Beslutningen har sikkert også litt med miljøhensyn å gjøre. Men hovedsakelig skyldes den nok at bunnlinjen til prosjektet er veldig god. Normalt får bedriften igjen tre-gangeren av investeringen i solceller, sier han.
Driver uten økonomierfaring
Fredrikstad-mannens interesse for solceller ble vekket på en messe i Tyskland i 2005.
– «Hvorfor koster det 10 ganger mer å installere solceller i Norge enn i Tyskland?» tenkte jeg. Hvis en tysker kunne levere til den prisen, kunne jeg også. Så jeg priset etter tyske priser, forteller Strømberg.
Han sier at selskapets prismodell fortsatt skiller seg fra konkurrentenes, selv etter at Solcellespesialisten har blitt en mellomstor bedrift.
– Ingen av oss har økonomierfaring. Vi regner ikke priser etter balansen mellom tilbud og etterspørsel. Vi beregner prisen utfra pris inn og kostnader, og vil heller tjene litt på veldig mange kunder enn mye på noen få, forklarer han, og gir et eksempel:
– Holmlia skole i Oslo hadde satt av fire millioner kroner til solceller. Alle i bransjen visste det, og leverte tilbud deretter. Vi leverte anlegget for litt over to millioner. Det ga oss en margin vi var fornøyde med. Resultatet er at Oslo kommune har sett at solceller er billigere enn antatt, og vil montere på flere skoler. Slik har vi bygd et marked, sier Carl Christian Strømberg.
En av grunnene til at vi vokser så mye, er at vi gjør ingeniørmessig smarte ting
Et annet valg selskapet har gjort, som skiller dem fra konkurrentene, er at det ikke har egne selgere. I stedet har Solcellespesialisten overlatt alt salg mot privatmarkedet til kraftselskapene, mens bedriftsmarkedet nærmest selger seg selv. Fredrikstad-selskapet har god kontakt med blant annet alle de store entreprenørselskapene i Norge.
– Alle er så opptatt av å «eie» kunden. I vår bransje ser jeg ikke poenget. Vi kan bare selge et solcelleanlegg én gang. Da er det ikke viktig at kunden fins i systemene våre. Det er også flott å jobbe med så proffe partnere, sier Carl Christian Strømberg.
Frihet til å teste nye løsninger
I fjor solgte gründeren seg litt ned i selskapet. 10 prosent av «butikken» sørget for å gjøre ham gjeldfri. Samtidig overlot han rollen som daglig leder til Cecilie Jonassen. Selv har han fått tittelen teknisk leder.
Han innrømmer at han funderer på å selge seg ned enda mer. Men foreløpig er han langt fra å lande den beslutningen.
– Uten privat gjeld trenger jeg egentlig ikke mer penger. Så avveiningen blir en balanse mellom frihet til å gjøre hva vi vil, og kapital til å vokse maksimalt, sier han.
– Målet mitt er å ha frihet til å finne nye løsninger og drive med nyskapning. Hvis jeg har lyst til å teste et nytt produkt eller metode, så gjør jeg det. Den friheten setter jeg stor pris på. En av grunnene til at vi vokser så mye, er jo at vi gjør ingeniørmessig smarte ting, sier han.
Et eksempel på det er dronen med varmesøkende kamera, som selskapet bruker til å kontrollere at installasjonsjobben er korrekt utført. På taket til Fredrikstad-firmaet ligger et annet eksempel: Der har Strømberg og kollegaene sitt testlaboratorium, hvor de tester ut nye måter å designe solcelleanlegg på.
Hvis de lykkes, kan det bli mange nye sivilingeniører som regner ut anbud i Solcellespesialisten. Og enda vanskeligere å slå dem.
