– Den første piloten vil forhåpentligvis stå klar i 2024. Men selve transporten av CO2 fra Borg Havn må trolig vente til 2025, sier havnedirektør Tore Lundestad, som også er daglig leder i Borg CO2 Terminal AS.
Sistnevnte selskap skal utvikle og drifte terminalen på Fredrikstad-havnen, hvor CO2 skal samles og transporteres videre til Øygarden på Vestlandet, hvor den deretter blir injisert og permanent lagret i et reservoar 2600 meter under havbunnen i Nordsjøen.
Løsning for alle
- CO2-fangst og lagring – ofte kalt CCS – har vært brukt helt siden 1980-tallet, blant annet på oljefeltene Sleipner og Snøhvit. Verdens første fullskala-anlegg for CO2-fangst fra kullkraft ble åpnet i Canada i 2014.
- CO2-fangst i industrien går ut på å skille ut CO2 fra røykgassen i f.eks. en fabrikk før den når pipa. Dette gjøres ved kjemiske prosesser.
- For å transportere CO2-gassen, blir den satt under stort trykk, noe som forvandler gassen til flytende væske. Denne væsken kan transporteres enten til en terminal eller direkte til et reservoar under havet.
- Prosjektene i Fredrikstad, Oslo og Brevik baserer seg på å transportere CO2-en i flytende form, først i rør eller tankbil og deretter på spesialtilpassede skip til en mottakssentral i Øygarden på Vestlandet. Derfra vil den pumpes i rør til bunnen av Nordsjøen. Sentralen på Vestlandet vil ha kapasitet til å håndtere 1,5 millioner tonn CO2 årlig fra 2024, og kan senere øke kapasiteten til 5 millioner tonn.
Slik fungerer CO2-fangst og lagring
Tidsskjemaet innebærer at Norges to andre prosjekter for fangst og lagring av CO2, Klemetsrud i Oslo og Norcem i Brevik, ligger litt foran i løypa.
Men terminalen i Fredrikstad vil gi noe de to andre prosjektene ikke gjør:
Mens prosjektene i Oslo og Brevik kun vil håndtere CO2-en fra én kilde, blir Borg CO2 Terminal bygd for å håndtere CO2 fra flere fangstanlegg.
Vi tar en del innovative kostnader.
Allerede med dagens partnere vil terminalen ta imot CO2 fra fire kilder. Senere kan dette antallet øke.
– Vi lager en løsning som blir en hub for CO2-fangststedene. Det er jo helt urealistisk at hvert fangststed skal ha sin egen terminal. Svært mange bedrifter ligger tross alt ikke ved en havn engang. I tillegg krever en terminal store investeringer, forklarer prosjektleder for terminalen, Tore Auensen.
– Flere bedrifter i Østfold vil lage småskalaanlegg for CO2-fangst. Da er de avhengige av en terminal, legger Lundestad til.
Ser på innovative løsninger
Tre år etter etableringen har CO2-prosjektet i Fredrikstad kommet langt. Private samarbeidspartnere er på plass, beslutningen om å bygge er tatt, og selskapet er i forhandling med Northern Lights om videre transport og lagring.
Likevel er mange detaljer fortsatt ikke på plass.
– Spørsmålet vi stiller oss nå, er om vi sammen med samarbeidspartnerne kan etablere en mer innovativ terminal som blant annet er mer energiøkonomisk enn de tradisjonelle terminalene, sier Tore Auensen.
Flere bedrifter i Østfold vil lage småskalaanlegg for CO2-fangst. Da er de avhengige av en terminal.
På Borg Havn ligger det flere andre terminaler, blant annet for LNG (flytende naturgass). Dette gir anlegget i Fredrikstad et stort potensial for synergieffekter.
– CO2-en må kjøles ned til -27 grader når den trykksettes. LNG-terminalen holder hele -160 grader. Det gjør at vi trolig kan «stjele» spillkulde derfra til å kjøle ned CO2. Vi har også både damp, fjernvarme og en rekke industribedrifter i nærheten. Vi ser derfor på mange mulige synergier, forklarer Auensen.
Tore Lundestad medgir at det enkleste ville ha vært å lage en «standard» terminal uten å se på slike muligheter, men at de da kan miste synergier både som er positive på miljøsiden og økonomien i prosjektet.
– Vi tar en del innovative kostnader. Derfor har vi søkt det nasjonale forskningsprogrammet for CCS-løsninger, CLIMIT, om midler. De første anleggene som bygges, vil jo bane vei for dem som kommer senere, sier han.
Vil være selvfinansierende
CO2 fangst anlegget i Fredrikstad er første fase i Borg CO2 sin utbygging og vil omfatte et fullskala anlegg knyttet til bedriftene Frevar og Kvitebjørn. I første fase er det snakk om ca. 120.000 tonn flytende CO2 som vil kunne øke opp mot 600.000 tonn CO2 i året når hele klyngen er bygd ut. Anleggene i Oslo og Brevik vil fange rundt 400.000 tonn hver.
Når hele klyngen er utbygd, vil CO2-fangst og -transport skape mellom 30 og 50 direkte og rundt 200 indirekte arbeidsplasser i regionen.
Økonomien i oppstartsprosjekter som dette er krevende. Derfor søkes det om tilskudd fra offentlige programmer. som sammen med ekstern finansiering utgjør finansieringspakken for gjennomføringen.
– I dag er kvoteprisen for å slippe ut CO2 nærmere 1000 kroner per tonn som skal videre opp mot 2000 kroner pr tonn. Etter hvert vil anleggene bli selvfinansierende, sier Tore Lundestad.
