På veggen i kontorbygget til Denofa er 11 innovasjonskonsepter sirlig hengt opp. Ambisiøse, høyteknologiske idéer som vil revolusjonere den gamle hjørnesteinsbedriften på Øra i Fredrikstad.
– En del av dem er idéer vi ikke ønsker å gå ut med. Men alle er utviklet her på huset, sier Bjørn Rask Thomsen, som er administrerende direktør i Denofa.
Industribedriften har allerede inngått avtale med Nxtech på Kråkerøy tre kilometer unna i et håp om å utvikle selvkjørende hjullastere til lageret.
Og selv om noen av idéene trolig vil vise seg umulige å gjennomføre, er dansken ikke i tvil: Om noen år vil bedriften være svært annerledes fra i dag.
Selskaper har en tendens til bare å forbedre de gamle løsningene.
– Ny teknologi og kompetanse på tvers, blant annet i Nasjonalt Senter for Sirkulær Økonomi her i Fredrikstad, gir muligheter til å skape noe helt nytt. Vi vil for eksempel se på mulighetene for å skape vår egen, grønne energi, sier han.
Skal bli ledende på bioøkonomi
Bærekraft er bjelken for det meste av det Bjørn Rask Thomsen jobber mot. Da står bioøkonomi helt sentralt.
Vi skal bli et av Norges bioøkonomiske sentre. Da vil vi jobbe annerledes. Vi kommer ikke til å bli færre ansatte, vi blir heller flere.
– Men noen her vil få andre arbeidsoppgaver, og vi vil ha behov for mye kompetanse, sier han.
I dag importerer selskapet soya fra Brasil og Nord-Amerika og foredler det til soyamel, soyaolje og soyalecithin. Men soya inneholder ikke nok protein til å brukes som laksefôr. I jobben mot å bli et bioøkonomisk senter ser firmaet derfor på nye muligheter.
– Vi ønsker å utvikle miljøvennlige prosesser som gjør dette mulig. Samtidig jobber vi med forskningssenteret Foods of Norway for å se om det er mulig å lage norsk kraftfôr enten ved å sette soyaen sammen med nye norske råvarer og ny teknologi, eller ved å bli med på å utvikle helt nye fôrråvarer, for eksempel ved å bruke sjøtang eller gjær, sier han.
Han åpner til og med for at Denofa kan komme til å ta inn nye råvarer som følge av bioøkonomi-satsingen. Han mener at en slik endring vil passe godt inn i Denofas kultur og historie.
– Vi startet jo med å foredle hvalolje. Deretter ble det fiskeolje før vi konsentrerte oss om soya. Derfor er det ingen fremmed tanke for oss å skrive et nytt kapittel i råvarehistorien vår, sier han.
Trives i forkant
Denofa har allerede vist at bedriften kan gå i bresjen og drive nybrottsarbeid.
Allerede i 1996 innførte de rutiner for sporbarhet og ikke-genmodifisert soya, 15 år før bransjen internasjonalt innførte kriterier for bærekraftig soya og 20 år før FN vedtok sine bærekraftsmål.
I vår tok Denofa med seg både myndigheter, matprodusenter og kunder til Brasil for å lære og forstå mer – og finne ut hvordan man kan sikre at også resten av verden forplikter seg til avskogingsfri og bærekraftig soyaproduksjon.
– Å være tidlig ute har gitt oss et forsprang. Da temaet kom på dagsorden for alvor, hadde vi allerede god erfaring og rutiner for kontroll, dokumentasjon og oppfølging. Nå har vi omtrent gjort alt det er mulig Innenfor vår verdikjede, derfor jobber vi nå videre mot klimatoppmøter og i en internasjonal styringsgruppe som ledes av Earth Innovation Institute, sier Bjørn Rask Thomsen.
– I Denofa tenker vi bærekraft i alt. Målet vårt er å være i 100 prosent balanse med naturen. Det er en heftig målsetning for en industribedrift. Men det er det vi jobber mot. Og da må vi tenke nytt, sier han.
