En havn verden vil lære av
Borg Havn og bedriftene rundt er etter hvert vant til å få gjester som vil se sirkulærøkonomi og bærekraftige løsninger i praksis. Det er likevel ikke hver dag de tilreisende kommer helt fra Asia.
Tema:
Industriparken

En havn verden vil lære av

Borg Havn i Fredrikstad har vist at miljøriktige tiltak også er økonomisk lønnsomme. Nå vekker smart havn-prosjektet interesse langt utenfor Norges grenser.

En minibuss til størsteparten av deltagerne og en elegant Mercedes til sjefen. Det er definitivt noe unorsk over delegasjonen som ankommer Borg Havn på Øra i Fredrikstad denne fredagen.

Så er også India, hvor delegasjonen kommer fra, langt mer hierarkisk enn Norge.

Øra i Fredrikstad er kanskje det stedet i Norge hvor det skjer mest innen sirkulær økonomi.

Vel fremme ved havnen er likevel alle like. Og de har samme mål:

Den indiske delegasjonen har kommet for å lære. Dermed føyer den seg inn i et etter hvert stort selskap.

Et fullspekket program gjør det greit å ha minibuss, selv på et kompakt industriområde.

Utstillingsvindu for smarte løsninger

Havnen i Fredrikstad får så mange besøk av folk som vil lære, at havnen har satt sammen et standardisert program for visittene. Både nasjonale og internasjonale, offentlige aktører og næringsliv står på gjestelisten.

Der demonstrerer havnen for eksempel de viktigste elementene i Smart havn-programmet sitt.

Det gir et tett program med få pauser.

Gjestene får se havnens fjernstyrte kraner og elbiler, verdens største logistikklager i massivtre, og de to solcelleanleggene som forsyner alt fra kraner og frysecontainere til hele Batteriretur med gratis, fornybar energi.

Ikke bare er miljøprofilen god, men vi tjener også penger på det.

Og de får lære om havnens storstilte planer videre:

Da skal havnen i gang med karbonfangst, -transport og -lagring, og solenergien vil være med på å forsyne både landstrøm til skipene, tunge kjøretøyer og – hvis alt går som planlagt – hydrogenproduksjon for å forsyne fremtidens hydrogendrevne skip.

Samtidig blir delegasjonene presentert for mye av den andre gjenbruken på Øra, den industrielle symbiosen mellom bedriftene som gjør at Fredrikstad omtales som Norges mest sirkulære by.

Batteriretur er en gjenganger på sirkulære studiebesøk. Selskapet har blant annet lagd batteribank av gamle elbilbatterier for å lagre strøm fra solcellene.

Prioriterer konkrete tiltak

For havnedirektør Tore Lundestad er tre hensyn viktige for å lykkes med omstillingen:

  • Tiltakene må gjøre havnen bedre og mer fremtidsrettet for miljøet, arbeiderne og Fredrikstad som by.
  • De må gå i riktig tempo og rekkefølge, og …
  • De må bestå av konkrete tiltak som gir konkrete resultater.

Derfor er de store vyene han presenterer, tydelig forankret i konkrete tiltak.

Karbonfangsten er skilt ut i et eget selskap. Den første elektriske containertrucken og terminaltraktoren er bestilt og ladere blir satt opp. Og Innovasjon Norge har gitt penger til et forprosjekt for å realisere hydrogenproduksjonen.

Å bygge solceller er lønnsomt over tid. I år vil vi selge overskuddsstrøm for oppimot to millioner kroner.

Prosjektene er etter hvert så tidkrevende at havnen nå må si nei til de mange forespørslene som kommer.

– Forskningsinstitusjoner i inn- og utland vil gjerne ha oss med på prosjekter. I begynnelsen sa vi «ja», men nå svarer vi stort sett «nei». Vi må holde fokus på det vi holder på med, forklarer han.

Samtidig er det på ingen måte slik at Borg Havn ikke samarbeider. Snarere tvert imot.

– Smartprosjekter blir gjerne kompliserte når du går i dybden. På idéstadiet virker alt enkelt. Men det er enklere å tegne en mann enn å få ham til å gå. Derfor trenger vi mange samarbeidspartnere. Vi har lært oss å identifisere hvilke elementer i prosjektene vi trenger hjelp av andre for å få til, sier han.

Tom Rådahl (t.v.) fra Klima- og miljødepartementet lot seg imponere av hva de har fått til i Fredrikstad. Her sammen med Tore Lundestad.

Lønnsomt økonomisk

At Smart havn-programmet ikke blir prat, men også resulterer i tydelige endringer, gir god motivasjon.

– Hittil har arbeidet vært svært positivt. Ikke bare er miljøprofilen god, men vi tjener også penger på det, sier han.

Det er enklere å tegne en mann enn å få ham til å gå.

Lundestad bruker solenergianlegget som eksempel.

– Å bygge solceller er lønnsomt over tid. Det visste vi. Men med årets strømpriser har lønnsomheten vært enorm. I år vil vi selge overskuddsstrøm for oppimot to millioner kroner. Og totalt for hele året dekker vi i hvert fall 50 prosent av strømforbruket vårt, sier han om solcelleanleggene, som til sammen er på størrelse med to fotballbaner.

Leena Nandam og Tore Lundestad
Tore Lundestad ser ikke bort ifra at han vil snakke med Leena Nandam også senere, nå som kontakten er knyttet.

– Interessant å se i praksis

Nettopp lønnsomheten er noe departementsråd Tom Rådahl i Klima- og miljødepartementet syns er moro å vise de indiske gjestene.

– Øra i Fredrikstad er kanskje det stedet i Norge hvor det skjer mest innen sirkulær økonomi. Og noe av det som er artig her, er at det er lønnsomt. Stort sett har vi bare vært innom bedrifter hvor dette er business eller kommer til å bli business, sier han.

Også de besøkende fra India lar seg tydelig inspirere.

– Det har vært et veldig interessant og opplysende besøk, blant annet fordi vi ser at svært mye allerede blir gjort i praksis innen sirkulær økonomi, sier Leena Nandam, sekretær i det indiske departementet for miljø, skog og klimaendring.

Havnesjef Lundestad tror ikke at høstens besøk blir siste gang han snakker med inderne.

– Nå som vi har møtt hverandre, er terskelen lav for å ta et Teams-møte senere. Nettverk er nøkkelen til suksess. Da må man både dele og lære av andre, sier han.

Om Borg Havn
  • En av Norges stamnetthavner i det nasjonale stamnettet for sjø, land og luft. En stamnetthavn er knutepunktet mellom hovedledsystem på sjøen nasjonalt og mot utlandet, og riksveier og jernbane der dette er utbygd.
  • Er også beredskapshavn for Forsvaret og Nato.
  • Hovedbasen er på Øra i Fredrikstad, og har utviklet seg til en profesjonell logistikk- og næringsaktør.
  • I 2021 gikk 3.662.269 tonn gods over havnen. (Kilde: SSB)
  • Trafikken over havnen vokser og nye bedrifter og arbeidsplasser etablerer seg på områdene.
  • Havnen er langt fremme på elektrifisering og sirkulære løsninger.

Les også

Tema:
Innovasjon
En glassfasade kan være mye mer enn de fleste tror. Bare spør Norges største leverandør av glass- og aluminiumsfasader,
Tema:
Innovasjon
Helfo kontroll har 100 prosent treff i sakene sine. Likevel har de fått støtte fra Forskningsrådet for å bli
Tema:
Innovasjon
Fra et småbruk i Fredrikstad er Preben Alexander Lugg og Preben Frenning kongene av hytteutstyr. Alt takket være et