Parisavtalen forplikter landene til å kutte drastisk i sine CO2-utslipp, og å bli helt klimanøytrale senest i år 2100. For å få til det, er verden helt avhengig av å fange og lagre CO2.
Det store spørsmålet er: «Hvordan?»
Nå satser Fredrikstad-selskapet Biobe stort på å forske frem de beste løsningene, med støtte fra både EU og Forskningsrådet, og samarbeid med SINTEF og tilsvarende forskningsinstitusjoner i Europa, USA, Kina og Sør-Amerika.
Bygger på etablert kompetanse
Biobe har allerede stor kompetanse på rensing av svoveldioksid (SO2), og har levert utstyr til over 60 slike renseanlegg verden over.
Det gir dem et stort fortrinn i jakten på gode løsninger også for å rense og fange karbon, understreker selskapets Senior Vice President Development for Biobe-eieren BEWI, Eirik Bjørnsen.
– Rensing av CO2 skjer med liknende metoder, bare med andre kjemikalier. Dermed kan vi bygge videre på kunnskapen som vi allerede har. Vi kan bidra med 25 års erfaring, og har utviklet og levert komponenter til SO2-renseanlegg for blant annet GE Power. I tillegg kan vi gjennom vår forskning på plastresirkulering lage komponentene delvis av resirkulerte materialer, sier han.
CO2-fangst og -lagring er en umoden industri. Det betyr at man høyst sannsynlig ikke har funnet den mest effektive metoden ennå.
Umoden teknologi
Biobe har allerede startet produksjonen av et mobilt CO2-fangstanlegg som skal utstasjoneres i Irland. Også andre aktører er på banen. På Klemetsrud i Oslo har et lite pilotanlegg vært i drift siden vinteren 2019, og ett vurderes i Fredrikstad.
Bjørnsen er likevel tydelig på at forskningsprosjektene er nødvendige.
– CO2-fangst og -lagring er en umoden industri. Det betyr at man høyst sannsynlig ikke har funnet den mest effektive metoden ennå, sier han.
Han forklarer videre at det hovedsakelig er to utfordringer som må løses gjennom bedre teknologi og mer effektive metoder.
- Dagens løsninger krever svært store investeringer for å komme i gang med CO2-fangst.
- De er også meget dyre i drift.
På Klemetsrud er det anslått at et fullskala renseanlegg vil koste 9–15 milliarder kroner å bygge, og gi årlige driftskostnader på 890 millioner. Dermed blir den samfunnsøkonomiske lønnsomheten «kraftig negativ», ifølge analysene.
– Vi må få ned både CapEx og OpEx, altså kapitalkostnaden fra investeringen og driftskostnadene. Det er derfor vi investerer såpass mye på forskning innen dette feltet, sier Bjørnsen.
Målet er å bli Nordens sentrale aktør innen renseteknologi av både SO2 og CO2.
Mangel på politisk vilje
Biobe har allerede i dag ferdige komponenter som fungerer til karbonfangst – hvis politikerne skulle vedta økonomiske incentiver eller krav som gjør industrien villig til å investere.
Per i dag er det imidlertid svært lite marked for CO2-fangst, i hvert fall med dagens teknologiske løsninger.
– CCS, altså karbonfangst og lagring, er absolutt nødvendig hvis vi skal nå klimamålene. Men myndighetene skyver problemet foran seg. Store deler av industrien har lov til å slippe CO2 rett ut i luften uten å betale. Dermed blir fangst en ren utgift. Resten kan kjøpe CO2-kvoter, som per i dag er langt billigere enn å investere i dagens renseteknologi, forklarer Eirik Bjørnsen.
Han tror likevel at incentivene vil komme, slik at bedriftene må gjøre noe med utslippene sine.
– Da vil dette markedet bli veldig stort. Derfor må vi posisjonere oss. Målet er å bli Nordens sentrale aktør innen renseteknologi av både SO2 og CO2 innen 2025, sier han.
