– Dette kommer til å skape ringvirkninger både regionalt og nasjonalt. Virksomheter som klarer å drive sirkulært, får konkurransefortrinn i markedet. Det skaper igjen arbeidsplasser, sier Hege Aatangen i Kompetanseforum Østfold.
I 2022 tok det fylkeskommunale forumet initiativ til et forprosjekt; hvordan skal vi bygge nødvendig kunnskap innen sirkulærøkonomi?
Du trenger ikke å sette så mye penger inn i starten. Når du setter gode hoder sammen, får det resultater.
Fredrikstad Næringsråd, som fikk ansvaret for forprosjektet, identifiserte raskt behovet for tiltaket som nå ser dagens lys: Et nasjonalt kompetansesenter for sirkulær økonomi.
– Jeg har aldri vært borte i et prosjekt hvor så mange næringer var positive. Vi har snakket med alt fra regnskapsbyråer og arkitekter til ingeniører og industribedrifter. Alle er er motivert for å jobbe mer sirkulært, både i egen bedrift og sammen med verdikjeden de er en del av. Samtidig synes de det er vanskelig å finne den nødvendige kunnskapen, sier Hege Bongard, konstituert daglig leder i Fredrikstad Næringsråd.
Vil gi konkurransefortrinn
– 88 prosent av et produkts miljøpåvirkning bestemmes allerede i designfasen. Sirkulærøkonomi handler med andre ord om mye mer enn gjenvinning. Og det involverer mange næringer, spesielt bygg-, anleggs- og eiendomsbransjen, prosessindustrien, varehandelen og bioøkonomiske næringer, sier hun.
Samtidig er opplæringstilbudet innen faget spredt utover mange universiteter og høgskoler i Norge, og navet finnes ikke, som også kan være til nytte for politikere og offentlige virksomheter.
Jeg har aldri vært borte i et prosjekt hvor så mange næringer var positive.
– Det gjør det krevende for bedriftene å finne frem. Å ha alt samlet på ett sted gjør det lettere for kundene, sier Bongard. Kompetansesenteret skal være et nav for kunnskap om sirkulær økonomi i Norge.
Skal løse kritisk barriere
Manglende kompetanse er en «kritisk barriere for å få til nødvendig omstilling til en sirkulær økonomi», står det i Den nasjonale strategien for en grønn, sirkulær økonomi.
Det er akkurat det samme som Bongard, Hege Aatangen og Tina Wågønes har erfart i arbeidet med senteret.
– Vi får allerede mange henvendelser, og opplever at vi i dag fungerer som et slags opplysningskontor for sirkulærøkonomi, sier Wågønes, daglig leder i Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE).
– NCCE er en pådriver og samarbeidsarena for omstillingen til en sirkulær økonomi og det grønne skiftet. Vi har nærmere 100 medlemmer og samarbeidspartnere som representerer ulike bransjer og sektorer. Kompetanse er en nøkkelfaktor i vårt arbeid. Det var derfor naturlig for oss å jobbe videre med etableringen av et nasjonalt kompetansesenter for sirkulærøkonomi, med støtte fra Viken fylkeskommune.
Sammen med et partnerskap bestående av NMBU, USN, SINTEF, NORSUS og Fagskolen i Viken, har NCCE satt sammen et interimstyre for det nye senteret.
Nødvendig tiltak
– Klima og næringsutvikling henger tett sammen. Vi er altså ikke bare nødt til å gå over til en sirkulær økonomi for å nå bærekraftsmålene. Det er nødvendig for å ha nok ressurser til å lage morgendagens bygninger og produkter, understreker Bongard.
Samtidig går utviklingen feil vei.
Mens 9,1 prosent av verdens ressursbruk var sirkulær i 2018, er andelen kun 6,9 prosent i år, ifølge Circularity Gap Report. Norge er langt bak også dette. Her til lands her kun to prosent av økonomien sirkulær, ifølge den norske rapporten.
Norge står overfor et veiskille. I løpet av få år må vi bevege oss bort fra en lineær økonomi preget av bruk og kast, og inn i en sirkulær fremtid hvor vi må bruke ressursene våre smartere.
Vi får allerede mange henvendelser, og opplever at vi i dag fungerer som et slags opplysningskontor for sirkulærøkonomi
– Vi har gjort en utvidet behovsanalyse hos alt fra bedrifter og bransjeorganisasjoner til kommuner og virkemiddelapparat. De viktigste kompetansebehovene som ble meldt inn er oversikt over relevante kurs og utdanningsløp, forskning og innovasjon, innsikt, analyse og statistikk, prosjektutvikling og oversikt over virkemidler og rammevilkår, sier Tina Wågønes.
Nå er arbeidet i gang med å invitere finansielle samarbeidspartnere til å bidra med kapital til utviklingen av kompetansesenteret.
– Med alt engasjementet så langt fra Fredrikstad og Østfold, håper vi på et videre samarbeid her. Vi ser for oss et privat-offentlig spleiselag, og at senteret vil ha en sentral plass i det nasjonale samfunnsoppdraget på sirkulærøkonomi, sier Tina Wågønes.
Offentlige midler var startskuddet
Kompetanseforum Østfold har stått for størsteparten av midlene som har gjort det mulig å jobbe frem planen om et nasjonalt kompetansesenter.
– Det er veldig morsomt å se at midlene gir effekt, sier Hege Aatangen.
Hun beskriver arbeidet som en liten snøball som har rullet og blitt stor.
– Du trenger ikke å sette så mye penger inn i starten. Når du setter gode hoder sammen, får det resultater. Dette er Nasjonalt kompetansesenter for sirkulærøkonomi et godt eksempel på, smiler hun.
At organisasjonsadressen blir i Fredrikstad er høyst naturlig, mener både hun og Bongard.
– Fredrikstad blir omtalt som sirkulærhovedstaden i Norge. Her var det en mulighet som lå åpen, så da gjaldt det å være fremoverlent og ta den posisjonen som er naturlig for byen, smiler Bongard.
