En minibuss til størsteparten av deltagerne og en elegant Mercedes til sjefen. Det er definitivt noe unorsk over delegasjonen som ankommer Borg Havn på Øra i Fredrikstad denne fredagen.
Så er også India, hvor delegasjonen kommer fra, langt mer hierarkisk enn Norge.
Øra i Fredrikstad er kanskje det stedet i Norge hvor det skjer mest innen sirkulær økonomi.
Vel fremme ved havnen er likevel alle like. Og de har samme mål:
Den indiske delegasjonen har kommet for å lære. Dermed føyer den seg inn i et etter hvert stort selskap.
Utstillingsvindu for smarte løsninger
Havnen i Fredrikstad får så mange besøk av folk som vil lære, at havnen har satt sammen et standardisert program for visittene. Både nasjonale og internasjonale, offentlige aktører og næringsliv står på gjestelisten.
Der demonstrerer havnen for eksempel de viktigste elementene i Smart havn-programmet sitt.
Det gir et tett program med få pauser.
Gjestene får se havnens fjernstyrte kraner og elbiler, verdens største logistikklager i massivtre, og de to solcelleanleggene som forsyner alt fra kraner og frysecontainere til hele Batteriretur med gratis, fornybar energi.
Ikke bare er miljøprofilen god, men vi tjener også penger på det.
Og de får lære om havnens storstilte planer videre:
Da skal havnen i gang med karbonfangst, -transport og -lagring, og solenergien vil være med på å forsyne både landstrøm til skipene, tunge kjøretøyer og – hvis alt går som planlagt – hydrogenproduksjon for å forsyne fremtidens hydrogendrevne skip.
Samtidig blir delegasjonene presentert for mye av den andre gjenbruken på Øra, den industrielle symbiosen mellom bedriftene som gjør at Fredrikstad omtales som Norges mest sirkulære by.
Prioriterer konkrete tiltak
For havnedirektør Tore Lundestad er tre hensyn viktige for å lykkes med omstillingen:
- Tiltakene må gjøre havnen bedre og mer fremtidsrettet for miljøet, arbeiderne og Fredrikstad som by.
- De må gå i riktig tempo og rekkefølge, og …
- De må bestå av konkrete tiltak som gir konkrete resultater.
Derfor er de store vyene han presenterer, tydelig forankret i konkrete tiltak.
Karbonfangsten er skilt ut i et eget selskap. Den første elektriske containertrucken og terminaltraktoren er bestilt og ladere blir satt opp. Og Innovasjon Norge har gitt penger til et forprosjekt for å realisere hydrogenproduksjonen.
Å bygge solceller er lønnsomt over tid. I år vil vi selge overskuddsstrøm for oppimot to millioner kroner.
Prosjektene er etter hvert så tidkrevende at havnen nå må si nei til de mange forespørslene som kommer.
– Forskningsinstitusjoner i inn- og utland vil gjerne ha oss med på prosjekter. I begynnelsen sa vi «ja», men nå svarer vi stort sett «nei». Vi må holde fokus på det vi holder på med, forklarer han.
Samtidig er det på ingen måte slik at Borg Havn ikke samarbeider. Snarere tvert imot.
– Smartprosjekter blir gjerne kompliserte når du går i dybden. På idéstadiet virker alt enkelt. Men det er enklere å tegne en mann enn å få ham til å gå. Derfor trenger vi mange samarbeidspartnere. Vi har lært oss å identifisere hvilke elementer i prosjektene vi trenger hjelp av andre for å få til, sier han.
Lønnsomt økonomisk
At Smart havn-programmet ikke blir prat, men også resulterer i tydelige endringer, gir god motivasjon.
– Hittil har arbeidet vært svært positivt. Ikke bare er miljøprofilen god, men vi tjener også penger på det, sier han.
Det er enklere å tegne en mann enn å få ham til å gå.
Lundestad bruker solenergianlegget som eksempel.
– Å bygge solceller er lønnsomt over tid. Det visste vi. Men med årets strømpriser har lønnsomheten vært enorm. I år vil vi selge overskuddsstrøm for oppimot to millioner kroner. Og totalt for hele året dekker vi i hvert fall 50 prosent av strømforbruket vårt, sier han om solcelleanleggene, som til sammen er på størrelse med to fotballbaner.
– Interessant å se i praksis
Nettopp lønnsomheten er noe departementsråd Tom Rådahl i Klima- og miljødepartementet syns er moro å vise de indiske gjestene.
– Øra i Fredrikstad er kanskje det stedet i Norge hvor det skjer mest innen sirkulær økonomi. Og noe av det som er artig her, er at det er lønnsomt. Stort sett har vi bare vært innom bedrifter hvor dette er business eller kommer til å bli business, sier han.
Også de besøkende fra India lar seg tydelig inspirere.
– Det har vært et veldig interessant og opplysende besøk, blant annet fordi vi ser at svært mye allerede blir gjort i praksis innen sirkulær økonomi, sier Leena Nandam, sekretær i det indiske departementet for miljø, skog og klimaendring.
Havnesjef Lundestad tror ikke at høstens besøk blir siste gang han snakker med inderne.
– Nå som vi har møtt hverandre, er terskelen lav for å ta et Teams-møte senere. Nettverk er nøkkelen til suksess. Da må man både dele og lære av andre, sier han.
